 |
|
 |
|
|
|
Dataspillavhengighet er nå en offisiell diagnose Av Redaksjonen, 30.05.19 Verdens helseorganisasjon (WHO) har nå bestemt at dataspillavhengighet er en offisiell diagnose. Ifølge WHO er forutsetninger for diagnosen at spilleren mister kontroll og prioriterer spillingen fremfor andre ting over tid, og fortsetter å spille selv om det får negative konsekvenser.
– WHOs beslutning kan gi problemspillere et bedre behandlingstilbud. Men vi må passe oss for å stigmatisere barn og unge som har dataspill som fritidsaktivitet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
WHO la i fjor sommer frem et forslag om å gjøre «Gaming Disorder», på norsk «dataspillavhengighet», til en offisiell diagnose. Nylig stemte de 194 medlemslandene for å godkjenne forslaget. – En offisiell diagnose kan gjøre det lettere for spesialisthelsetjenesten å prioritere nye og bedre hjelpetiltak og kompetanseheving blant fagfolk. På den måten er det større sjanse for å fange opp spillere som får alvorlige problemer som går over i avhengighet, sier Velsand. Advarer mot stigmatisering Tall fra Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse 2018 viser at 63 prosent av jentene og 96 prosent av guttene i alderen 9-18 spiller dataspill. Dataspill er med andre ord en fritidsaktivitet svært mange barn og unge holder på med i løpet av oppveksten. – Selv om noen barn og unge spiller mye dataspill i perioder, betyr ikke det at de er avhengige. Denne diagnosen må brukes med forsiktighet, sier Velsand. – I mange tilfeller der barn og unge spiller så mye at det går ut over dagliglivet, viser det seg å være andre årsaker som ligger bak. Spillingen blir et symptom på at noe er galt. Ofte kan disse periodene være begrenset til en fase i livet, og for mange går det over uten at problemene er av en slik art at det er snakk om avhengighet, sier Velsand. Må ha omfattende problemer over tid Diagnosen blir tatt i bruk fra 1. januar 2022. For å få diagnosen som dataspillavhengig må følgende tre punkter være oppfylt over en tid på 12 måneder eller mer: 1. Manglende kontroll over spillingen med hensyn til for eksempel frekvens, intensitet, varighet og evne til å avslutte. 2. Spillingen prioriteres foran andre normale aktiviteter og interesser i livet. 3. Spillingen fortsetter eller øker, til tross for de negative konsekvensene den fører med seg til den går ut over normale hverdagsaktiviteter som skole/jobb, familieliv og det sosiale livet. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
