Bodil Jenssen Houg, som er mobbeombud i Buskerud fylkeskommune, kommenterer undersøkelsen:

- Jeg ser i likhet med funnene i undersøkelsen behovet for kunstformidling rundt emnene relasjoner, konflikter, rasisme og mobbing. Dette er vanskelige temaer som omhandler holdninger og jeg opplever i min jobb at mange barn og unge ikke har språk for å snakke om dette. Kunsten gir en annen innfallsvinkel og jeg ser derfor DKS som en viktig bidragsyter i arbeidet med å snakke om de vanskelige tingene og dermed og så å bidra til barn og unges psykiske helse og forebygging mot mobbing, sier hun.

Jon Endre Røed Olsen, teamleder for kunst og kultur i Buskerud fylkeskommune, er veldig fornøyd med at ungdommens stemmer har fått så stor plass i undersøkelsen. Samtidig viser undersøkelsen noen positive utviklingstrekk i Buskerud som bryter med tidligere nasjonale undersøkelser.

Tidligere forskning på DKS har pekt på at samarbeidet mellom utdanningssektoren og kultursektoren har vært en utfordring. Elever og læreres erfaringer med DKS som kommer fram i denne brukerundersøkelsen, kan tyde på at dette ikke er en like tydelig utfordring som før:

• Både elever og lærere ser på DKS-besøkene som en selvfølgelig del av skoletilværelsen. I følge flere av informantene har det skjedd en holdningsendring blant lærerne når det gjelder tilpasning til og forståelse for at det brukes tid til DKS.

• Informasjonen fra DKS Buskerud til skolene kommer på et tidlig nok tidspunkt, slik at skolene får mulighet til å tilpasse planleggingen av skoleåret ut ifra det.

• Skolene har innarbeidet rutiner for å planlegge DKS-besøkene gjennom året.

Tidligere forskning har pekt på at en gjennomgående utfordring i ordningen er en manglende forståelse mellom det pedagogiske og det kunstneriske i DKS. Men her sier forskerne at DKS Buskerud i stor grad lykkes med å tilpasse kunstproduksjonene til skolens pedagogiske formål og videre at en holdningsendring har funnet sted. Og at pedagogene i langt større grad nå har åpnet seg for kunstens posisjon. Det har altså skjedd en gjensidig tilpasning og åpenhet for hverandres perspektiver, et resultat av 15 år med DKS i Buskerudskolene.

I undersøkelsen pekes det også på viktige temaer som det kan være grunn til å se nærmere på i den videre utvikling av ordningen. Blant annet forholdet mellom det sære og det nære og hvordan produksjonene både innen kunst, musikk, teater og film oppfattes blant elevene. Fylkeskommunen ved DKS Buskerud skal bruke denne undersøkelsen aktivt i arbeidet med skolesekken fremover.

Resultatene av undersøkelsen presenteres i sin helhet på kulturkonferansen i Buskerud som arrangeres på Union scene 28. og 29. januar. Konferansen samler over 150 deltakere fra kulturlivet i Buskerud.

Om skolesekken
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som skal sikre profesjonelle kunst- og kulturtilbud innen alle sjangre levert av profesjonelle kunstnere, til alle elever i grunnskolen. Ordningen ble introdusert i 2001, og er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet (KUD) og Kunnskapsdepartementet (KD). Ordningen finansieres primært av spillemidler/overskuddet fra Norsk Tipping, i tillegg til midler fra fylkeskommunen og kommunene.

Alle elever, hele 43.000 i både grunnskole og videregående opplæring i Buskerud, får igjennom DKS oppleve kunst- og kulturformidlinger som er nøye tilpasset aldersgrupper og klassetrinn. Den kulturelle skolesekken bidrar til over 150.000 publikumsmøter i året noe som betyr at alle skoleelever i Buskerud får i snitt over tre møter med profesjonell kunst og kultur pr år produsert og administrert fra regionalt nivå. Med over 80 turneer i løpet av skoleåret når skolesekken ut til over 167 skoler i hele fylket, til både grunnskolene og videregående skoler med sine opplæringsenheter i fengsler og arbeidsinstitutt. Den kulturelle skolesekken er en av de største kulturleverandørene i Buskerud.