Det sier Kristian Kastet som er IT-sikkerhetsansvarlig i Frende Forsikring. I en fersk undersøkelse YouGov har utført for forsikringsselskapet sier bare 30 prosent at de har ulike passord på for eksempel PC, e-post og sosiale medier.

Flere angrep i koronaperioden
Foruten slappe passordvaner kan mange av oss ha åpnet døren for svindlere fra hjemmekontoret de siste månedene.

- Hjemmekontor betyr ofte lavere sikkerhet og da er det ekstra viktig med sikre og varierte passord. Svindlerne ler av passordvaner som dette, sier Kastet.

Mnemonic er en av de største IT-sikkerhetsleverandørene i Norge. Ifølge NorSIS meldte de om en økning på mer enn 20 prosent i innrapporterte sikkerhetshendelser i april når de som kunne i stor grad jobbet hjemmefra.

Gir bort passordet sitt
I Frendeundersøkelsen kommer det fram at mer enn én av fire har gitt passordet sitt til andre mennesker.

- Det er et skummelt høyt tall og må ta slutt med en gang, sier Kristian Kastet.

Ved å gi andre tilgang til passord og kontoer øker sjansen for hacking, ID-tyveri og misbruk betraktelig. Hvis du har samme passord flere steder vil et passord på avveie åpne mange dører for kriminelle.

Det mørke nettet du aldri ser
- Det du forbinder med internett utgjør bare en liten del. Det anslås at så mye som 96 prosent av nettet ikke er indeksert og kan ikke nås med vanlige søkemotorer. Dette kalles for dypnett, sier markedsansvarlig Tina Jerstad i cxLoyalty, et selskap som hjelper personer som har blitt rammet av ID-tyveri.

Det mørke nettet er en liten del av dypnettet.

- Det kan bare nås ved hjelp av spesifikke nettverk hvor informasjon er kryptert og brukerne kan kommunisere anonymt. Derfor blir dette et attraktivt sted for kriminelle miljøer som kjøper og selger innloggings-, kredittkort- og personopplysninger, sier Jerstad.

Enorme mengder data som brukes til å begå identitetstyveri og kjøre kampanjer med løsepengevirus bytter hender på det mørke nettet.

Så lite koster opplysningene dine
Så hva tror du opplysningene dine er verdt? Hvor mye får en kjeltring for å selge opplysninger om deg som kan føre til økonomisk trøbbel i mange år framover?

- I 2019 var gjennomsnittsprisen for et personnummer 67 dollar, eller snaut 450 kroner. For 53 dollar kunne du kjøpe en annens passopplysninger. Og for bare 40 dollar kunne kredittkortopplysningene til en intetanende person bli dine, sier Tina Jerstad i cxLoyalty.

Tallene er hentet fra 4iq. Samme selskap rapporterer også at sikkerhetsbrudd var årsaken til at 4,2 milliarder opplysninger havnet på avveie i 2019.

- Det er en økning på mer enn 16 prosent fra året før. Det er ikke lenger et spørsmål om hvis, men når det vil skje. Både for virksomheter og privatpersoner, sier Jerstad.

- Etter hvert som tyvene blir flinkere og sleipere må vi som forbrukere også lære å beskytte oss, sier Kristian Kastet i Frende Forsikring.

Små grep kan bli avgjørende
Ifølge NorSIS er det bare 37 prosent av oss som har opprettet totrinnsverifisering. Dette er et ekstra sikkerhetsnett du kan bruke ved pålogging.

- Et annet godt triks er å opprette en digital postkasse. Det hindrer at tyvene kan få tak i sensitive opplysninger om deg. Små grep kan gjøre at tyven gir opp og går videre til neste offer, sier Tina Jerstad.

Å gjøre profilen din i sosiale medier privat er også nyttig for å unngå å dele personlig informasjon.

- Å lukke øynene er i hver tfall ingen god løsning. Plutselig sitter ID-tyven der med opplysninger om deg og kan kjøpe varer og ta opp store lån i ditt navn. Det kan bli økonomisk ruin for offeret, sier Kristian Kastet.

Stor ryddejobb
Frendeundersøkelsen viser at bare 31 prosent har byttet passord på e-post og sosiale medier det siste året. Hvis du først opplever ID-tyveri kan en stor ryddejobb ligge foran deg. Spesielt hvis du står i det alene.

- Mange ID-tyverier oppdages også først etter lang tid. Da er det krevende å skulle nøste opp i alt som har skjedd. Forebygg, så slipper du kanskje unna hele ryddejobben. Og hvis du blir hacket, sjekk med forsikringsselskapet ditt om du kan få hjelp til å rydde opp gjennom innboforsikringen din, sier Kristian Kastet.

FAKTA: Slik får andre tilgang til passordene våre
• Hacking
De som leverer tjenester vi bruker hackes og millioner av passord stjeles. For eksempel mistet Yahoo passordene til 500 millioner brukere, LinkedIn 117 millioner og Dropbox 68 millioner. Listen over slike hendelser blir stadig lengre.

• Phishing
Du kontaktes av personer som forsøker å lokke deg til å oppgi innloggings- eller kortopplysninger.

• Puslespill av informasjon
Du deler informasjon om deg selv på sosiale medier som en fremmed setter sammen. Hvis du i tillegg bruker noe av denne informasjonen i passordet ditt, sitter de plutselig på passordet ditt.

• Roboter
Hackere bruker automatiserte dataverktøy som forsøker alle kombinasjoner av tall og ord helt til de finner frem til passordet ditt.

• Deling av passord
Andre får tilgang til passordet ditt rett og slett fordi du forteller dem hva det er.

TIPS: Slik lager du et sikkert passord
• Finn en setning fra en sang du husker.

• Setningen bør bestå av minst 12 tegn med store og små bokstaver, gjerne med spesialtegn.

• Setningen tegner et bilde som minner deg om kontoen/tjenesten.

• Det nye passordet ditt er å sette sammen første tegn i hvert ord i setningen.

• Slik blir for eksempel passord til elbillading:
TutTut_SierOnkelsBil_DenKanKjøreMangeMil! Blir TT_SOB_DKKMM!