Og nå som før deltar de fleste skolene på julegudstjeneste i skoletiden. Ved enkelte skoler brukes også mye verdifull undervisningstid for å forberede skoleelevenes aktive deltagelse i gudstjenestene. Det finnes ingen god grunn til at dette skal fortsette. Selv om Norge fortsatt blir sett på som et kristent land, finnes det en stor andel mennesker med andre religioner og livssyn i landet. Det er lite hensynsfullt overfor disse å avslutte skoleåret med religiøse handlinger.

Det finnes en fritaksrett. Foreldre med barn under 15 år kan gi beskjed til skolen om at de ikke ønsker at barnet deres skal delta på skolegudstjenesten. Elever over 15 år er livssynsmyndige, og kan bestemme selv om de vil være med eller ikke. De fleste som velger vekk skolegudstjenesten gjør dette fordi den strider mot deres tro eller livssyn.

Et argument som flittig brukes mot denne fritaksretten er at det ikke skader noen å delta i gudstjenesten. Selvfølgelig gjør det ikke det, men mange oppfatter det som krenkende å måtte delta i et religiøst ritual for en religion de ikke tror på.

Enkelte føler også at det er respektløst å gå på gudstjeneste uten å tilhøre den kristne troen. Den norske kirke har selv påpekt viktigheten av fritaksretten, siden skolegudstjenesten er en reell gudstjeneste der elevene deltar i religionsutøvelse. Likevel er det langt fra alle som bruker denne fritaksretten. Det er ikke alltid like lett å være en av de få som står fram og sier at de ikke vil være med på gudstjenesten.

Ofte er informasjonen om fritaksretten til foreldre og skoleelever og tilbudet til dem som ikke deltar på skolegudstjenestene dårlig. Det finnes utallige eksempler på elever som har måttet plukke søppel, vaske klasserommet eller løse mattestykker mens resten av klassen har vært i kirken. Dette er ikke et fullverdig alternativt tilbud, og brudd fra skolen sin side på Utdanningsdirektoratets retningslinjer.

Den største utfordringen med fritaksretten er at den ekskluderer en del av elevene fra fellesskapet til de andre i klassen. Den norske offentlige skolen er for alle, og skoleavslutningen bør derfor også være noe alle kan delta på, ikke bare den religiøse majoriteten.

Vi i Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom ønsker at skolene i stedet for å gå på skolegudstjenester skal arrangere aktiviteter som er inkluderende for alle elevene. Det finnes flere eksempler på alternative skoleavslutninger; idrettsturneringer, en felles samling for alle elever med sang, taler og opptredener i skolens aula, innsamlingsaksjon til inntekt for en frivillig organisasjon eller et fakkeltog for en spesiell sak som elevene er opptatt av.

Er det fortsatt et ønske om skolegudstjeneste, kan denne eventuelt arrangeres etter skoletid for de elevene som har lyst til å delta.

Vi håper at skolene tenker gjennom dette, og at de denne julen kommer til å arrangere en skoleavslutning som inkluderer alle elevene - uavhengig av tro og livssyn.

Tom Hedalen
Fylkesleder Buskerud
Human-Etisk Forbund