I en årrekke har medlemmer av Soya Hellefoss Grunneierlag hatt en sesongbetont «hobby» - nemlig daglig å besøke laksetrappa i Hellfossen. Her har de veid og målt laks og ørret som er på vei opp fossen. Men nå er det slutt.

I går kl. 13.00 ble den nye og helautomatiske laksetrappa satt i drift. Heretter blir laks og ørret målt og vekten beregnet elektronisk. I tillegg telles all fisk og det tas bilder og video av all fisk som går opp.

Bakgrunnen for telling og veiing er todelt. For det første vil grunneierlaget og fiskerne oppstrøms Hellefoss vite om det er mulig å få stor fisk. For det andre er dette et viktig ledd i forskingen på laks og ørret og vandringen den foretar fra elv, via hav og tilbake igjen. Det er nemlig hit den kommer for å gyte.



Arne Henning Kristensen i Soya Hellefoss Grunneierlag ser fram til å kunne slappe mer av og la den automatiske telleren ta seg av jobbingen. Han og medlemmene har ellers vært opptatt hver dag i hele laksesesongen med å registrere og slippe opp fisken manuelt.


Halv million kroner
Det er Hellefoss Kraft as og Fylkesmannen som har gått sammen om finansieringen slik at dette er mulig. Men spleiselaget er ikke helt jevnt fordelt. Styreleder Odd Røvang i Hellefoss Kraft må innrømme at det er han som har betalt det meste - 400.000 for å være eksakt. Resten har Fylkesmannen, representert ved Erik Garnås, tatt seg av.

Det er også utført en god del dugnad fra grunneierlagets medlemmer for å få dette til.

- Vi er forpliktet ved lov å sikre en vannføring i elva slik at laks og ørret kan gå opp her. Laksetrappen, slik den har fungert til nå, har vært helt avhengig av at medlemmer av grunneierlaget har fysisk løftet laksen over etter telling og registrering. Dette er både tidkrevende og ikke minst risikofylt, sier Røvang.

Grunnen til at det har vært en viss risiko ved det manuelle systemet, er at det ofte står mye fisk i karat før fisken slippes opp. Dersom det blir dropp i vannstanden, vil dette føre til død på all fisk her.

Nå slippes laks og ørret opp automatisk etter registrering, og det vil derfor ikke stå mye fisk her ved et eventuelt dropp i vannstanden.

Målt og registrert
Det er mellom 25 og 30 slike anlegg i Norge, men teknologien med automatisk veiing og registrering, ble utviklet for oppdrettsnæringen. Nå skal samme teknologi registrere og ta bilder av samtlige fisk som går opp. I fjor var det 970 fisk totalt - og fjorårets var ikke spesielt bra. Rekordåret 1991 gikk det opp hele 3.600 fisk.

Den største fisken som har gått opp trappa hittil i år, er en sjøørret på 10,5 kilo. Det skjedde sist lørdag.

Erik Garnås forteller at denne registreringen er viktig for forskningen på laks og ørret og deres vandring. Det er Norsk Institutt for Naturforskning i Trondheim som får alle dataene og som følger med på det som skjer med villaksbestanden.

Antallet som går opp laksetrappa i Hellefoss er også en målestokk på om trappa virker etter hensikten og at det er optimal vannføring for fisken. Det skal nemlig bare små endringer i vannstanden til før det slår ut på oppgangen.



Ikke all fisk blir tatt opp av disse ivrige fiskerne på midtskjæret i Hellefossen og da er laksetrappa neste hinder.