Torsdag 30. april var turen kommet til Buskerudbenken. Hensikten med togturene er å synliggjøre vanskelighetene med å reise med kollektivtransport når man for eksempel er rullestolbruker. For oss er det også viktig å synliggjøre det som er blitt positivt som følge av vedtak og bevilgninger som gjøres på stortinget, og valgte derfor denne gange å reise strekningen Hokksund - Oslo S.

På denne banestrekningen har det etter hvert kommet togsett med meget bra tilgjengelighet, også når det gjelder muligheten for toalettbesøk under reisen. Vi ønsket videre å fokusere på at det er liten hjelp i å investere i godt materiell om ikke tilgjengeligheten til plattformene, og selve plattformene opprustes.

Stortingspolitikere er som kjent et travelt folkeferd, og mange var opptatt med reiser og annet. Vi fikk imidlertid positiv tilbakemelding fra Jørund Rytmann (FrP.). Trond Helleland (H) og fra AP. statssekretær og stortingskandidat Laila Gustavsen. Sammen med oss var også NHFs fagkonsulent samferdsel, Tore Amblie Bjørback. (Rytmann møtte forøvrig ikke opp).

Turen fikk imidlertid en annen start enn planlagt. Innstilte togavganger er vel etter hvert blitt mer en regel enn et unntak, og ved hjelp av maxi taxi transport til Drammen kom vi omsider ombord på et ikke spesielt tilrettelagt tog. Turen videre gikk for så vidt greit, og man fikk en god dialog med politikerne.

Tilbaketuren ble imidlertid en prøvelse, og det var kan hende dette politikerne skulle ha opplevd. Denne reisen gikk med et av de før omtalte togsettene med god tilgjengelighet. Da vi var oppmerksom på at det pågikk arbeider på stasjonsområdet i Hokksund, og at spor en hvor tilgjengeligheten er relativt god, og hvor man har en flyttbar rampe, ikke kunne brukes, gjorde vi umiddelbart etter avgang fra Oslo S konduktøren oppmerksom på at dette kunne by på problemer, og fikk til svar at det skulle ordnes.

Det må med en gang sies at togpersonalet overfor oss har opptrådt profesjonelt og uklanderlig. De arbeider jo i en servicebedrift og ønsker å gjøre sitt beste for alle reisende.

Kommet forbi Drammen forteller en hyggelig konduktør oss at de dessverre ikke hadde fått flyttet rampen over til plattform to i Hokksund, så vi måtte bli med til Vestfossen der det var bestilt sporskifte så det ikke ville bli noen vanskeligheter med å komme av, og at det var bestilt egnet transport tilbake til Hokksund.

Nå er det slik med tog at de som velger hvilket spor toget skal gå i sitter på et langt annet sted enn på toget, og ett eller annet gikk galt så toget gikk som vanlig i spor to. Med nød og neppe kom våre rullestolbrukere ned på plattformen via den innebygde rampen på togsettet og med hjelp av litt muskelkraft.

Vel nede på plattformen mottar vi melding over stasjonens høyttaleranlegg om at de med rullestol som skulle hentes av maxi taxi måtte regne med å vente i 20 - 30 minutter. Transporten kom etter 28 minutter, og vi var tilbake i Hokksund nøyaktig en time seinere en om vi hadde kommet av da vi skulle.

Hvem andre ville funnet seg i dette? Denne gangen var det god sommervarme men hva om det hadde vært vinter og kaldt? Hva om man hadde tidsfastsatte gjøremål på agendaen, for eksempel lege eller tannlege avtale i Hokksund. Spurte noen om hvorfor funksjonshemmede ikke reiser kollektivt selv om det finnes tilgjengelig transportmateriell?

Togene på Sørlands- og Bergensbanen kjører til vanlig i spor én på Hokksund, og det ville være naturlig å gjøre forberedende tiltak, som å flytte over rampen, når det skal utføres utbedringer av dette sporet. Tør ikke tenke på hvor man ville havnet om man som bevegelseshemmet kom med toget fra Bergen eller Kristiansand og skulle av i Hokksund.

Jan Ronald Skogsrud
Utvalg for Universell utforming
NHF Oslofjord Vest