– Resultatene underbygger utfordringen med å nå de unge med nyheter, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Medietilsynet har nylig gjort en stor undersøkelse om nordmenns kritiske medieforståelse i samarbeid med Kantar Media og medieforskere ved Universitetet i Bergen. Som en del av undersøkelsen har Medietilsynet sett særlig på de unges medievaner og kritiske medieforståelse, det vil si ulike former for evner og ferdigheter knyttet til å orientere seg i medielandskapet.

Sosiale medier som viktigste nyhetskilde
Medievanene til 16 – 20-åringene preges av ikke-redaksjonelle og utenlandske medieaktører, og Medietilsynets undersøkelse viser at halvparten av de unge har sosiale medier som en av sine viktigste nyhetskilder. De unge bruker også færre kilder for å forstå en nyhetssak enn gjennomsnittet i befolkningen.

– De unges medievaner preges av at de i stor grad bruker sosiale medier, videodelingsplattformer og strømmetjenester. I dette bildet er det en utfordring for de norske, redaktørstyrte mediene å nå ungdommen, sier Mari Velsand.

Vil følge utviklingen fremover
Det er første gang Medietilsynet har gjennomført en slik undersøkelse, og tilsynet har dermed ikke sammenlignbare tall.

– Vi ønsker å følge med på utviklingen framover, og kommer derfor til å gjøre slike undersøkelser jevnlig, sier Velsand.

Sammenlignet med befolkningsgjennomsnittet er de unge mindre interessert i innenriksnyheter, saker om næringsliv og lokalstoff, men mer interessert i nyheter om kjendiser og underholdning.

De unge er den mest digitale aldersgruppen
16 – 20-åringene er den mest digitale aldersgruppen i befolkningen. De er for eksempel flinkere enn gjennomsnittet til å bruke digitale medier til å finne ut om informasjon er sann eller ikke, eller til å sette seg inn i en sak og gjøre seg opp sin egen mening. I undersøkelsen var det også flere unge enn gjennomsnittet som avslørte at en nyhet var falsk.

– De unge utmerker seg med sterke digitale ferdigheter. Det er svært positivt at de unge for eksempel vet en god del om algoritmer og at de ofte vet hvordan de skal ivareta personvernet sitt, sier Velsand.

Unge har flere negative opplevelser på nett
Fire av 10 unge oppgir å ha vært utsatt for negative opplevelser på nett. Den vanligste negative opplevelsen både hos de unge og i befolkningen generelt er forsøk på pengesvindel. Men flere unge enn i befolkningen generelt har opplevd å få uønskede seksualiserte meldinger.

– Vi ser at 16 prosent av de unge oppgir å ha mottatt uønskede seksualiserte meldinger, og det er særlig jentene som er utsatt. Dette er et tema det er viktig å snakke med ungdom om for å forebygge slik atferd, sier Mari Velsand.

Ønsker mer kritisk medieforståelse i skolen
Samtidig som de unge er digitalt selvstendige, har færre unge «høy kritisk medieforståelse» (21 prosent) enn befolkningen generelt (43 prosent).

– Medietilsynet mener at kildekritikk og medieforståelse er svært viktige kompetanseområder, og at dette er fagområder som bør styrkes for eksempel i samfunnsfag og norsk, sier Mari Velsand.