Hvis man lykkes i intensjonen om å rekruttere flere fastleger, vil listelengdene kunne reduseres og gi mer tid til kvalitetsmessig godt pasientrettet arbeid. Det vil imidlertid ta tid å utdanne/rekruttere nye fastleger, ikke minst fordi den bebudede stans i veksten i sykehussektoren er helt urealistisk.

Selv med en velfungerende kommunehelsetjeneste som kan forhindre unødvendige sykehusinnleggelser, vil behovet for nødvendige sykehustjenester øke, dels grunnet økende antall eldre med sammensatte lidelser, dels fordi medisinsk-teknisk utvikling vil gi nye behandlingsmuligheter til stadig flere. Regjeringens manglende vilje til å ta i bruk tilgjengelige ressurser i spesialisert medisin, har allerede medført betydelig lengre sykehuskøer. Det er fare for at helseministerens signaler i stortingsmeldingen vil forverre dette ytterligere.

Forslaget om å tvinge fastlegene ut av kontoret to av fem ukedager vil være direkte i strid med fastlegeordningens intensjon om økt tilgjengelighet og mer kontinuitet i lege-pasientforholdet. Det blir vanskeligere for pasientene å komme i kontakt med sin lege.

I stedet for å tvinge fastleger ut i sykehjemmene må det satses på faglig kvalitetsøkning. Det må ikke lenger være mulig å bygge sykehjem uten legekontor, undersøkelsesrom eller laboratorium slik man nylig har gjort i Buskerud. Sykehjemmene må utrustes slik at det kan drives faglig forsvarlig virksomhet og de må være store nok til å skape et godt og inspirerende faglig miljø.

Hvis i tillegg lønnsnivået kommer på høyde med sykehusene, vil faglig kompetent personell tiltrekkes uten bruk av tvang. Sykehjemmene må opprustes slik at sykepleiere, ergoterapeuter, hjelpepleiere, leger, fysioterapeuter og bioingeniører kan tilbys faglig stimulerende arbeid. Da kan sykehjemmene fungere som en type b-sykehus og forhindre unødvendige sykehusinnleggelser.

En vellykket reform vil koste mye. Bare for Øvre Eiker kommune vil dette, i tillegg til investeringskonstader, gi økte årlige driftsutgifter på 50-60 millioner kroner. Et viktig spørsmål i kommende valgkamp, blir om det finnes politisk vilje til å finne nødvendige midler, noe som blir helt avgjørende for å lykkes. Kostnadene vil bli så store at det synes åpenbart at kommunesammenslåing eller interkommunale institusjoner vil tvinge seg fram.

Stortingsmeldingen legger stor vekt på forebygging. Det er sannsynligvis billigere å forbygge enn å behandle. Forebygging omfatter informasjon, lovgivning, prisfastsettelse og tilgjengelighet f.eks på tobakk. Det foregår allerede utstrakt forbyggende arbeid og man må faktisk også ta i betraktning at det finnes en grense også for forebygging. De aller fleste vet at det er skadelig å spise for mye, mosjonere for lite og nyte for mye alkohol, men til syvende og sist må den enkelte selv gjøre sine informerte valg.

Et eller annet sted går en grense hvor økt helsefokus gir redusert livsglede, redusert selvtillit og økt sykdomsangst. Vår kropp gir daglig en rekke signaler som i de fleste tilfeller ikke har noe med sykdom å gjøre. Økt fokus på symptomer og tidlig diagnostisering vil kunne kreve økte ressurser til unødvendige undersøkelser både i og utenfor institusjon. Det kreves derfor klokskap og erfaring for å finne den rette dose forebyggende medisin.

Hvis man gjennom fornuftig forebyggende virksomhet oppnår betydelig nedgang i sykeligheten, vil det sannsynligvis ta mange år før dette slår positivt ut. Man kan således ikke av denne grunn forvente redusert press på sykehustjenester de første tiår.

Stortingsmeldingen om samhandling er ikke verdt noe hvis man ikke følger opp med finansiering. Da blir den et verdiløst papir på linje med den totalt bortkastede eldregarantien, som bare gjentar tidligere ikke virksomme garantier. 

Eldrebølgen er snart over oss. Opprusting av eldreomsorgen er derfor det viktigste tiltaket i en kommunehelsereform. Norske kommuner har ikke økonomisk ryggrad til å løse oppgaven tiltredsstillende og det er berettiget tvil til om staten er villig til å bevilge nødvendige midler. Kommunene bør sammen, gjennom Kommunenes Sentralforbund og gjennom forskjellige regionale samarbeidsfora, legge nødvendig press på regjering og storting slik at tilstrekkelig finansiering kommer på plass.

Hans Kristian Sveaas,
Øvre Eiker Høyre