Det er tiende gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse.

- Vi forventer rapporter fra ca. 7.000 foringsplasser som vil involvere rundt 15.000 personer i alle aldre. Antall registrerte fugler forventes å bli minst 350.000 fordelt på et stort antall arter, sier Morten Ree i NOF.

Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fuglefôring som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor at vi begynner å se trender slik at vi kan danne oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Forventer klar framgang
Under tellingen i fjor fikk vi som forventet en sterk tilbakegang i antall fugler grunnet en mislykket hekkesesong sommeren i forkant. Spesielt blant meiseartene var nedgangen stor. Nå har vi forhåpninger om en sterk framgang da hekkesesongen i 2016 var meget god grunnet varmere vær og masse larver og insekter tilgjengelig for å mate fugleungene med.

Klimaendringer
Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser vi tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går vi noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre.

Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Når det gjelder størst antall så er også kjøttmeisa på topp med 47.122 individer fra i fjor, etterfulgt av gråspurv, blåmeis, gulspurv, pilfink og grønnfink.

Ser vi på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe til stede på henholdsvis 90 prosent og 75 prosent av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 11 prosent og to prosent.

Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Det kan være sisik i hopetall, flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett.

I år er det rapportert om ganske stor innvandring fra øst av stjertmeis. Dette er regnet som en av de «søteste» fuglene vi har, men vanligvis er bare 1-2 prosent av deltakerne i Hagefugltellingen så heldig å få besøk av arten.

Men i år skal det være økte sjanser for at flere kommer til å få besøk av denne flotte fuglen. Det er innfanget noen stjertmeis i vinter som har vært ringmerket i Latvia. Det tyder derfor på at mange av stjertmeisene som observeres kan komme fra de baltiske land.

Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16.000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400.000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Stadig flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fôringsplass gjør livet enklere og vil nok føre til at færre fugler dør.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart.

Ser du fugler som flyr over nærområdet, eventuelt andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen.

Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.