Bonden kjører opp og ned på jordet sitt, men greier ikke å holde rette spor. Han pløyer, harver og til slutt sår litt over der han eller hun kjørte sist. På mange hundre mål betyr det økt dieselforbruk, større tidsforbruk og ikke minst unødvendig mye såkorn og gjødsel. Slikt blir det både penger og miljøutslipp av.

Løsningen på nettopp dette problemet kan være å bruke avansert GPS-utstyr som styrer traktoren eller treskeren helt nøyaktig. Ingen overlapping - ingen unødvendig kjøring. I tillegg styrer datamaskiner hvor mye gjødsel du skal ha i jorda og hvor mye såkorn som legges ned.

Det siste nå er en såmaskin som gjør pløying helt unødvendig. Den skjærer seg ned i jorda, lufter jorda der det trenges, legger i gjødsel før den sår - alt i en og samme operasjon.

Kom til Hokksund
Klima- og miljøministeren var denne uken på rundreise i Vestfold og Buskerud for å se på nyvinninger som skal redusere utslippene fra landbruket. Med ca. åtte prosent av Norges totale utslipp, er landbruket en betydelig forurenser.

Produksjon av rødt kjøtt beskrives som «verstingen» her, da det genererer store utslipp av gassen metan, eller kupromp på godt norsk.

Egil Hoen på Øvre Hoen i Hokksund har kjørt med GPS på traktoren sin i tre år. Første året var innkjøring, men nå tjener han penger på investeringen på mellom 160.000 og 170.000 kroner. Han er foreløpig den eneste med dette utstyret i Buskerud, og på landsbasis finnes det kun et 20-talls.

Fylkesmannen i Buskerud har gitt et lite tilskudd til utstyrsanskaffelsen, men paradoksalt nok får bønder i EU dekket 30 prosent av kostandene. Norske bønder, som jo er EU-motstandere, får normalt ingen ting.



Egil Hoen (t.v.) forteller om gården og hva de har gjort for å optimalisere driften til blant annet Vidar Helgesen, ordfører Ann Sire Fjerdingstad, Kristin Ørmen Johnsen og Lars Petter Bartnes.


Mye kan gjøres
Vidar Helgesen lot seg imponere over utstyrsparken på Øvre Hoen og hvilke tanker Egil Hoen og kona Ingvild hadde bak driften av gården. Ingvild har ansvaret for driften av grisefjøset, hvor 38 purker nå er klare for å føde - også kalt «grising».

- Mye kan gjøres i land- og skogbruket, men ofte handler dette om tilskuddsordninger. Men på enkelte områder kan vi gjøre mye, blant annet med biogass til transportsektoren, sa Helgesen.

Han fikk seg forklart at tilskudd kan endre på mye og at stadig flere bønder lærer seg å tenke miljøvennlig. Egil Hoen har nemlig fyr med flis i flere år, men etter at tilskuddet til rydding langs veier falt bort, stoppet denne virksomheten helt opp. Resultatet er økt bruk av tømmer.

En annen aktuell sak i landbruket er bruk av solenergi. Store bygg med store takflater er ypperlig til solceller. Problemet er bare at strømprisen er så lav at investeringen ikke lønner seg.



Denne doningen som Vidar Helgesen og bonde Egil Hoen ser på her, gjør jobben med pløying og harving overflødig. Den lufter, gjødsler og sår samtidig og sparer både tid og penger, men koster selvsagt mye i innkjøp.


Vet for lite
- Vi er en del av løsningen, men mange av våre medlemmer ser på klimaspørsmål som en trussel. Vi vet rett og slett for lite, men interessen er stor blant landets 43.000 bønder, sa leder i bondelaget, Lars Petter Bartnes.

Han mente det var realistisk å få til en reduksjon av utslippene med 30 prosent innen 2030 og mente de nå hadde en offensiv holdning til spørsmålet.

Klimaendringene har ført til en lengre vekstsesong i Norge, og noen bønder har greid å utnytte dette til sin fordel med doble avlinger. For kornbonden på Øvre Hoen er det imidlertid ikke bare positivt ettersom været har blitt mer ustabilt og uforutsigbart de siste ti-årene.