Når vi ser dagens paroler, kan vi få inntrykk av at kvinnedagen har blitt utdatert. At feminister skal legge seg opp i om kvinner ønsker intimkirurgi, og har en parole med «la fitta flagre fritt», bekrefter dette inntrykket.

Det bekrefter også en annen oppfatning mange har av feminister: Feministene legger skam på de frie kvinnene i Norge som ønsker å leve annerledes enn det de selv regner som stuerent.

Om en kvinne ønsker kirurgi, om det så er silikonpupper, fettsuging eller intimkirurgi, så skal hun stå fritt til å ta det valget, på lik linje med menn som opererer seg. Retten til å bestemme over egen kropp burde være en selvfølge, uten å måtte føle skam overfor rødstrømpe-feministene.

Når vi ser kvinners rettigheter i et større perspektiv, er det ikke tvil om at enkelte feminister bommer totalt i sitt forsøk på «kvinnekamp». I likestilte Norge faller ofte fokuset på gratis tamponger, nei til intimkirurgi eller nei til retusjering og bilderedigering. Dette er typiske I-landsproblemer, og et direkte hån mot kvinner i vanskelige situasjoner - både i Norge og i utlandet.

70 prosent av verdens fattige er kvinner, og ekstrem fattigdom henger tett sammen med likestilling. I mange land, hvor mannen blir sett på som forsørger og overordnet kvinnen, blir også gutters utdanning prioritert foran jentenes.

Mange jenter giftes bort i en så tidlig alder at det blir umulig å fullføre skolegangen, og ender opp med å føde og oppdra barn istedenfor å arbeide. Faktisk blir hver syvende jente i fattige land giftet bort før de fyller 15 år, og én av fire har født barn før de fyller 18.

At jentebarn blir giftet bort til voksne menn er ikke bare grotesk, men fører til diskriminering og systematiske ulikheter mellom kjønnene. Til og med i Norge har vi sett eksempler hvor barnebruder har kommet som flyktninger med voksne menn – med deres felles barn – uten at politiet har slått alarm.

Å sikre barns rettigheter er en nasjons viktigste oppgave, og da kan vi ikke lukke øynene for skikker som strider mot våre fundamentale og viktigste verdier.

Lovgivninger i verden som hindrer kvinner fra å eie jord eller arve verdier, og steder hvor kvinner blir nektet å jobbe utenfor hjemmet, er noen årsaker til at kvinner er overrepresentert i fattigdomsstatistikken.

Kun 18 prosent av verdens parlamentarikere er kvinner, noe som fører til at kvinneundertrykkende lovverk og skikker ikke får det politiske fokuset det burde. Med andre ord finnes det et stort antall kvinner i denne verden som mangler grunnleggende rettigheter og muligheter. Det er disse kvinnene som trenger at vi privilegerte, likestilte kvinner i Norge, bruker kvinnedagen på å tale deres sak.

Politikere skal ikke blande seg inn i kvinners valg – politikere kjempe for kvinnene som ikke engang har mulighet til å ta valgene selv. At norske kvinner foretrekker omsorgsyrker i offentlig sektor, og menn i større grad foretrekker den private, er ikke et politisk spørsmål.

Min mor er lærer, og jeg utdanner meg til å bli det. Om underbevisstheten min har valgt læreryrket fordi min mor er det, eller om det er noe jeg ville valgt uansett, er for meg likegyldig. Det er uansett det jeg ønsker å bli, og det er da provoserende å se rødstrømpene kritisere «det kjønnsdelte arbeidsmarkedet». Vi har faktisk valgt det selv.

La kvinnedagen være en dag hvor vi støtter våre søstre som er født uten de samme mulighetene som oss. La oss tenke på de kvinnene som ikke har muligheten til å bli politikere, tenke på barnebrudene, tenke på jentene som ikke har rett til utdanning.

La oss slutte å kritisere norske kvinner som ønsker å ta tradisjonelle valg.

Kristin Løvaas Gjerde
FrP i Nedre Eiker