Dette var en konsert som hadde fortjent langt flere besøkende enn de rundt 100 som var der. Men de 100 kjente i hvert fall sin besøkelsestid. Dette var høytidsstemt, det var sakralt, det var flott og det var vakkert. Koret lot publikum få ta del i sin musikalske verden, og de viste spennvidden i den. I tillegg presenterte de en helt ny julesang.

Det hele startet med Geirr Tveitt sin «Vè no velkomne me æra» og Astrid Krog som solist før koret med «Det hev ei rose sprunge» spikret stemningen som gjennomsyret konserten musikalsk sett.

De to lesestykkene «Den gamle julesangen» og «De små armene» som ble fremført av korets leder Ruth Thorkildsen, brøt for så vidt både med det høytidsstemte og sakrale, men det gjorde overhodet ingenting. Det passet faktisk inn.

Passet inn gjorde også en flott versjon av «Stille natt» med Sverre Nygård som solist. Korets dirigent Aage Normann Eilertsen lurte på om den var stille nok. Og ja, det var den.



Ragnar Otto Eriksen leste opp teksten «Som barn i en stall» som han hadde skrevet til koret og som etterpå ble sunget tonesatt av Aage Norman Eilertsen.


Vox Egeri lot oss få ta del i deres musikalske verden, og de viste oss spennvidden i den. Fra nevnte «Det hev ei rose sprunge» til samtidsmusikk av Benjamin Britten. Fra tradmelodien «Gammel Maria-vise» til en helt ny julesang. Urfremført i Vestfossen kirke under konserten.

Korets dirigent Aage Normann Eilertsen hadde satt toner til vestfossingen Ragnar Otto Eriksen sin tekst «Som barn i en stall». Denne kvelden leste først Ragnar Otto teksten før koret sang den med Lilian Eilertsen som solist. Og en ny julesang er født. Og se ikke bort ifra at den ender som en såkalt trad om en haug med år. Eller at den blir kalt for en gammel god en.

Men det er når vi drar inn i den «klassiske» verden at koret vel er på hjemmebane. «O nata lux» av Morten Lauridsen, «Ave maris stella» av Heikki Klemetti og Johan Sebastian Bachs «Et incarnatus est» var høydare. Den siste vakkert krydra med Ted Rogers på klaver og Hanne Wigen Thygesen på fløyte. Disse tre komposisjonene kledde koret og de kledde kirkerommet i Vestfossen som har en aldeles praktfull akustikk.



Vox Egeri leverte en høytidsstemt og sakral romjulskonsert i Vestfossen kirke søndag kveld.


Og det hele ble veldig høytidsstemt og sakralt. Det samme kan vi si da koret presenterte en «Julemedley» av Jan Ragnar Storheim som endte i «O helga natt».

Som nevnt krydret Ted Rogers og Hanne Wigen Thygesen den flotte korsangen med klaver og fløyte. Men de fremførte også en aldeles praktfull versjon av Edward Mac Dowell sin melodi «To a wild rose».

Det er ikke uvanlig at julekonserter avsluttes med «Deilig er jorden». Heller ikke i Vestfossen. Det ble også denne. Og også med allsang. Men Vox Egeri har sangere som står på egne ben og har stemmer som bærer på egen hånd, så koret spredte seg i kirkerommet og med det ble konserten avsluttet med en litt annen atmosfære enn de andre som har blitt rundet av med denne klassiske sangen.

Vox Egeri åpnet konserten med «Vè no velkomne me æra» og de kunne trygt spasere ut kirkedøra i Vestfossen med æren i behold og vel så det. Dette var høytidsstemt, det var sakralt, det var flott og det var vakkert. På vår vei ut døra overhørte vi følgende: «Det var så vakkert at det kom noen tårer».

Hvis den siste konserten i Vestfossen kirke dette ti-året setter standarden for det neste, har vi mye godt i vente. Veldig mye godt. Men litt malurt i begeret var det. Det hadde blitt enda mer stemningsfullt hadde en dempet lyset i kirkerommet noe. Det har for så vidt lite med kor og ører å gjøre. Men, det har noe å gjøre med totalopplevelsen å gjøre. Det hadde blitt enda mer stemningsfullt enn det ble med fullt lys. Vox Egeri lyser nemlig godt alene!



Ted Rogers og Hanne Wigen Thygesen krydret den flotte korsangen med klaver og fløyte.

Du kan se og høre en liten smakebit fra konserten HER