Hagefugltellingen i regi av Norsk Ornitologisk Forening ble arrangert for 13. gang og hadde på ny stor deltakelse. Det ble meldt inn ca. 460.000 fugler fra rundt 9.000 foringsplasser, som betyr at over 20.000 personer var involvert i tellingen.

De værmessige forhold er en viktig faktor når det gjelder fuglers behov for å oppsøke en foringsplass. De senere års milde og snøfattige vintre, spesielt i Sør-Norge, gjør det lettere å finne mat i skog og mark hvor fuglene tross alt trives best.

Tellingen viser at gjennomsnittlig antall fugl på foringsplasser i Sør-Norge var på 51 fugler i år som i fjor. Fra Trøndelag og nordover er det nå i januar mer vinterlig og Troms og Finnmark har sjeldent mye snø for tiden. Dette gjør også utslag på fugletellingen da antall fugl per foringsplass økte fra 42 fugler i 2019 til 50 fugler under årets Hagefugltelling.

Store flokker med bjørkefink og grønnsisik
Grønnsisik hadde sitt beste år i de 13 år Hagefugltellingen har eksistert. Den var kun registrert på 28 prosent av foringsplassene, men med et antall på over 44.000 er den på andre plass som mest tallrike fugl i landet.

Denne lille grønngule fuglen opptrer denne vinteren i store flokker grunnet meget gode forekomster av frø blant annet på bjørk. En annen som nyter godt av store mengder frø i bøkeskogene på Vestlandet er bjørkefink.

Profesjonelle ornitologer har talt over 45.000 fugler på en enkelt overnattingsplass i Nygårdsparken i Bergen. Dette gjenspeiles også i resultatene fra Hagefugltellingen hvor bjørkefink ble den mest tallrike arten av alle fugler i Hordaland. Totalt ble det registrert nesten 23.000 bjørkefink på folks foringsplasser landet sett under ett.

Mye dompap, og noen fikk oppleve «fjelldompap»
Dompap er en av de mest populære gjestene på matfatet til ivrige fuglefolk. I år hadde den et godt år og hele 41 prosent av deltakerne fikk besøk av fuglen. NOF fikk meldinger fra folk på Vestlandet som for første gang fikk oppleve arten i sin hage.

Totalt ble det registrert litt over 27.000 dompap. Derimot var det kun 88 av de rundt 9.000 fugletellerne som fikk se den sjeldne fuglen konglebit, som enkelte steder i landet går under navnet «fjelldompap».

Denne fuglen, som danskene i gamle dager kalte for «Den norske papegøye», på grunn av sitt kraftige krokete nebb, har innvandret i store mengder fra øst denne vinteren. Den ble registrert i et antall på nesten 600 under tellingen, for det meste i Midt-Norge og på Østlandet. Til sammenligning var det bare fire individer registrert i fjorårets telling.

Meisene sliter fortsatt
Helt siden tellingen startet i 2008 har mange av meisene hatt en negativ trend. Kjøttmeis har gått fra i gjennomsnitt ca. 10 fugler per foringsplass i 2008 til sju fugler nå i år. Selv med denne relativ store tilbakegangen så er den fortsatt den desidert vanligste og mest tallrike fuglen og er til stede på 93 prosent av alle landets foringsplasser i et antall på over 60.000.

Alle våre tre små gråe meiser, granmeis, løvmeis og svartmeis viser også en negativ utvikling. Årsaken til meisenes tilbakegang kan i stor grad knyttes til flere dårlige hekkesesonger i løpet av de siste fem åra.

Gulspurv med stor endring fra i fjor
Gulspurv er en art som søker mat i åkerlandskap i dalfører med sterkt innslag av kornproduksjon. I fjor ble den registrert på 29 prosent av landets foringsplasser, mens i år var den kun til stede på 14 prosent. Det virker dramatisk, men skyldes nok den rekordvarme januar i Sør-Norge som bidrar til at gulspurven lett finner næring i de snøfrie landbruksområdene.

Oppsummering
Norsk Ornitologisk Forening har holdt på i 13 år med Hagefugltelling og fanger opp interessante variasjoner og trender blant våre vinterfugler som besøker folks foringsplasser.

Tellingen avdekker store innvandringer av fugl fra øst når frøsettingen i skogene der er dårlig, slik at fuglene legger ut på vandringer og treffer på gode frøsettinger i Norge. Gråsisik, grønnsisik, dompap og grønnfink er typiske frøspisere som varierer stort i antall fra år til år.

Så har vi våre meiser som streifer over mindre områder og er mer stedbundne og her ser vi negativ trend på flere arter. En serie på 13 år er alt for kort tid til å fastslå om den endringen vi ser er dramatisk. Her spiller klimaforhold en viktig rolle og det kan være med på å endre fuglenes atferd, utbredelse og tilgang på mat.

Derfor blir Hagefugltellingen viktigere og viktigere for hvert år som går for å få til en lang tidsserie med observasjoner som tusenvis av folk bidrar med i den årlige Hagefugltellingen siste del av januar.