Vestre Vikens styre har kommet med en anbefalt plassering, og selv om jeg er langt fra enig i at dette er den plasseringen som tjener befolkningen i opptaksområdet best, fortjener de som er avhengig av et godt fungerende sykehus, pasientene, nå å få ro omkring plasseringsspørsmålet.

Prosessen med bygging av nytt sykehus er ikke gjennomført over natten, og mange av dagens ivrigste pådrivere vil trolig ikke selv dra nytte av et fremtidig sykehus. Det er da viktig at man i første rekke tenker på fremtidige pasienter og at disses ve og vel settes foran politisk og faglig prestisje.

I likhet med landet for øvrig har psykiatri vært et forsømt kapittel hva gjelder bygningsstatus, og da spesielt i Buskerud-delen av Vestre Viken. Debatten om oppgradering av psykiatrisk sykehus for å gi denne pasientkategorien et forsvarlig og verdig tilbud har pågått svært lenge, mye lenger en debatten om nytt sykehus. Det var kanskje ikke uventet at Helse Sør-Øst satte krav om samlokalisering av somatikk og psykiatri i oppdraget for utredning av nytt sykehus i søndre Buskerud.

Jeg nevner dette med bakgrunn i at jeg ser det som svært viktig at gode behandlingsforhold for de psykiatriske pasientene må være avgjørende i tomtevalget. Man er lite tjent med å få et samlokalisert sykehus hvor psykiatridelen kan oppfattes som et bakgårdsforetak.

Området som sykehuset skal betjene er i landsmålestokk ikke av de aller største, men har geografiske og kommunikasjonsmessige utfordringer. Det er mitt håp at når det fattes en politisk beslutning om plasseringen bør den bygge på at man tar hensyn til at pasientene i de mest utsatte områdene blir like godt ivaretatt som de som bor i urbane strøk.

En forutsetting i administrerende direktørs innstilling til styret i Vestre Viken er at Kongsberg sykehus får en annen funksjon enn i dag. I utredningen er det pekt på en del gode kriterier for å beholde et forsvarlig lokalmedisinsk miljø, men for å realisere dette må det gjøres noen bindende vedtak.

For å gi befolkningen i Kongsberg, Numedal og Lågendalen tilstrekkelig trygghet for nødvendig medisinsk assistanse når det trengs, er det en forutsetting at man tilfører midler til bedring av den prehospitale akuttberedskapen, inkludert utdanning av paramedisinsk personell.

Når dette er sagt må man også ha med seg at et sykehus er utrolig mye mer enn pasientbehandling. For at et sykehus skal fungere optimalt betinger det i tillegg til medisinsk personell og pleiepersonell.

Her finner vi renholdspersonell, matforsyningspersonell, merkantilt og administrativt personell, en stor stab av teknisk personell som hver for seg er spesialister på sine områder, og som sørger for alt nødvendig utstyr, bygningsteknisk og medisinskteknisk fungerer til enhver tid.

Da er det viktig at man ser på at også disse har et liv utenfor sykehuset og at det i rimelig avstand fra arbeidsplassen finnes gode steder å etablere seg på, for de som trenger det.

Min hensikt med dette innlegget er å minne beslutningstakerne på at stedsvalg for et nytt sykehus er mer omfattende enn en politisk og profesjons basert kamp. Et sykehus skal være til beste for pasientene og fokuset må hele tiden være rettet mot dette.

Lykke til!

Jan Ronald Skogsrud
NHF Vestfossen