Terrenget er stedvis vilt og spennende, stedvis mildt og malerisk. Lysåpen furuskog med majestetiske kjemper veksler med gammel naturskog av gran. Med et vell av myrer og tjern, er det en variasjon og et mangfold av opplevelser som gir noe til alle som besøker området.

Og med historiens sus mellom kronglefuruene – på nasjonaldagen avsynges hvert år Holtefjellsangen ved kransenedleggelsen ved Haug kirke, til minne om gutta på skauen og deres innsats for friheten. Innpå disse veiløse åsene, kuperte og skogkledde, hadde de en mulighet til å stikke seg bort for fienden.

Holtefjell er i Eiker-folkets hjerter, det er en del av identiteten – noe vi må ta vare på for framtiden.

Også for våre medskapninger er Holtefjell viktig. Som ett av de siste virkelig store områdene med sammenhengende naturskog uten inngrep, har det meget stor verneverdi.

Rundt halvparten av artene på rødlista over truede og sårbare arter i norsk natur har sitt hjem i skogen. Hovedårsaken til deres tilbakegang er tap og fragmentering av levesteder. Som følge av flatehogst og tekniske inngrep blir det for lite areal som er velegnet for artene, og de områdene som finnes blir liggende for langt fra hverandre til at artene kan utnytte dem.

Fordi Holtefjell ennå er et stort, sammenhengende og i hovedsak intakt naturområde og har et stort spenn av naturtyper og kvaliteter, blir det regnet som ekstra verneverdig.

Til tross for områdets store verdier for folk og natur, og til tross for ekstremt gode erstatningsordninger for vern, trues Holtefjell i disse dager av et nytt og ødeleggende press.

I løpet av det siste året er det gjennomført fatale hogster, både i et område med stor gammelskogsverdi og i en av distriktets største og beste tiurleiker. Og kommunestyret behandler i disse dager en søknad om bygging av skogsbilvei inn til hjertet av området, begrunnet med reduserte kostnader for skogsdrift. Med andre ord, også her skal den gamle naturskogen vike for tette granåkre.

Etter skogbruksloven skal skogeierne kjenne naturverdiene på eiendommen, og ta hensyn til disse ved hogst. Også skogsertifiseringen som næringen påberoper seg, skal sette en stopper for slike ødeleggende hogster som de vi har opplevd det siste året.

Problemet er at det er hogstselskapene som definerer hva som er tilstrekkelige hensyn, og at det ikke er noen offentlig kontroll med at reglene følges. Vanlig praksis på andre samfunnsområder er at betydelige inngrep må omsøkes på forhånd og kun kan igangsettes etter en tillatelse.

I skogen kan du bare rulle inn hogstmaskinene og sette i gang, uten medvirkning og uten kontroll. Det kan virke som om skogbruksloven og sertifiseringen kun er en legitimering av næringsvirksomheten, uten begrensninger av betydning.

Et annet moment, som dessverre er dårlig kjent, både i skogeierkretser og i allmennheten, er den svært rause ordningen som kalles «frivillig vern». For skogeiere som har verneverdig skog, og som tilbyr denne for vern, gis det en erstatning som langt overgår det som er mulig å hente ut av skogen ved skogsdrift.

Og i motsetning til inntektene fra hogst, er denne erstatningen skattefri. Ikke nok med det: Selvsagt beholder skogeieren eiendomsretten til skogen, men også jakt- og fiskeretten er i behold, og fortsatt rett til å bruke, og vedlikeholde hytter og forsyne disse med ved.

Det eneste man gir fra seg er retten til å hogge og tjene penger på skogsdrift, og dette kompenseres ikke bare fullt ut, men så raust at det ikke er mulig å argumentere økonomisk mot vern.

Vi som skriver dette er av de mange som er glade i Holtefjell. For oss er det svært vanskelig å sitte stille og se på at dette fantastiske området blir satt under et unødvendig press fra skogbrukets side.

Vi kan heller ikke sitte stille, når vi ser at det lille som finnes av regelverk for å beskytte skogens naturverdier ikke følges.

Vår appell til skogeierne i Holtefjell er følgende
Ta kontakt med myndighetene for å avklare hva et vern innebærer. Gå gjerne gjennom deres lokale skogeierorganisasjon, Viken skog, som har lang erfaring med denne ordningen.

Og for all del: Utsett alle planer om hogst og veibygging til dere har fått en innføring i hva et frivillig vern vil bety for dere. Unngå å bidra til ødeleggelsen av Eiker-bygdas flotteste villmarksområde og en av de aller siste sammenhengende naturskogområdene i landet.

Vårt ønske er ikke konflikt mellom allmennhetens interesser og skogeiernes. Ordningen med «frivillig vern» burde kunne medvirke til en løsning som sikrer Holtefjell også for framtidige generasjoner. Med stadig færre og mindre områder med natur som får stelle seg selv, vil et vernet Holtefjell bare få større og større verdi for samfunnet.

Som enkeltpersoner er det lite vi kan gjøre for å redde Holtefjell ut over å appellere til skogeierne. Men vi støtter Naturvernforbundet i Buskerud, når de nå tar skritt for å prøve ut lovligheten av de utførte hogstene, og om Nortømmer og Viken, som har stått for hogstene, har holdt seg innenfor sertifiseringskravet.

Og så kan vi bare appellere til kommunestyret i Øvre Eiker om ikke å gi tillatelse til veibyggingen inn til Holtefjells hjerte.

Venner av Holtefjell
Dagfinn Kolberg, Arne Nævra, Ståle Hauge, Håkon Gregersen, Gjermund Andersen, Gry Mile Jakobsen, John Wennberg, Vilde I.H. Håvardsrud, Terje Olsen, Inger Margrethe Nordskov, Tom Schandy, Ronny Solum Olsen, Odd Hultmark, Pernille Olsen Kolberg, Jan Runar Brunsvik, Øyvind Brekke, Jon Kristian Nilsen, Ragnar Sørensen, Knut Nævra, Erik Johansen, Lars Jacobsen, Fredrik Smedsrud, Lars Nævra, Tor Jan Eikeland, Tom Helgesen, Kjell Klokkerud, Mette Eng, Christian Iversen og Turid Sælid.