- Praktiseringen av reglene vil kunne få stor betydning for den næringsdrivendes økonomi, samt for samarbeidet mellom skatteetat og næringslivet i sin alminnelighet. Mange næringsdrivende som ønsker å etterleve regelverket, risikerer at Skatteetaten vender det «døve øret til» når eventuelle sanksjoner søkes ettergitt, uttaler Per-Ole Hegdahl, advokat i Regnskap Norge.

Den nye skatteforvaltningsloven åpner opp for at Skatteetaten kan ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulktene, som erstatter de tidligere gjeldende forsinkelsesreglene, er betydelige i beløp og ilegges uavhengig av beløpet som skulle vært innrapportert. Dette til forskjell fra forsinkelsesavgiften, som var knyttet opp mot beløpet som var for sent innrapportert.

Hvis du som næringsdrivende leverer skattemeldinger for sent, påløper en tvangsmulkt med halvt rettsgebyr (kr 524,50) per dag. Hvis du leverer andre tredjepartsopplysninger enn a-meldinger for sent, påløper tvangsmulkt med hele to rettsgebyr (kr 2.098) per dag.

Tvangsmulkten kan for disse tilfellene maksimalt utgjøre femti rettsgebyr, noe som utgjør 52.450 kroner.

For bokføringspålegg som ikke etterleves er tvangsmulkten ett rettsgebyr per dag, men her er maksimalt beløp satt til hele én million kroner.

For a-meldinger er det et eget opplegg. Her beregnes tvangsmulkt til en tiendedel av rettsgebyret per dag, men den store endringen ligger i at det regnes tvangsmulkt per inntektsmottaker det ikke er gitt pliktige opplysninger om. Her er samlet øvre beløp satt så høyt som tusen rettsgebyr, med andre ord i overkant av én million kroner.

- Det mest problematiske med gebyrordningen er at det kan bli vanskelig å få den ettergitt. En liten trøst får være at gebyret må varsles før det ilegges. Av den grunn blir det svært viktig for næringsdrivende å oppgi korrekte kontaktdetaljer og ajourførte opplysninger om sin virksomhet. I motsatt fall risikerer de at gebyrene løper uten at de er informert, sier Hegdahl.