Ved landets snaut 250 brann- og redningstjenester jobber det 12.500 brannkonstabler. Av disse jobber 8.500 i deltidsstillinger. Ute i distriktene er brann- og redningstjenesten i all hovedsak organisert som deltidskorps. Det er en styrke i den lokale beredskapen. Mange av de små brann- og redningstjenestene leverer god beredskap på tross av størrelse og geografi.

Samtidig sitter også to av tre ledere i brann- og redningstjenestene i deltidsstillinger. Det er derimot et stort problem, og utfordrer både beredskap, kompetanse og habilitet.

Brannstudien fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2013 viste stor mangel på utstyr, kompetanse og utholdenhet – særlig blant de minste brann- og redningstjenestene. Studien foreslo derfor økt samarbeid, færre brannvesen og større organisatoriske enheter.

Erfaring viser at en brann- og redningstjeneste bør ha tre sjefer i hele stillinger: Brannsjef, leder for forebygging og leder for beredskap. Det er åpenbart vanskelig å drive med strategisk utvikling, rekruttering, kompetanse, HMS, forebygging, byggteknikk og utstyrs- og bilforvaltning som brannsjef i 10-12 prosent stilling. Ofte kommer det i tillegg til en annen krevende kommunal lederjobb.

Et krav om heltidsstillinger og mer samarbeid betyr ikke sentralisering av beredskapen i distriktene. Regelverket stiller klare krav til lokal tilstedeværelse. Brannkonstabler, biler og utstyr må fortsatt være plassert lokalt for å oppfylle disse kravene. Lokal kunnskap og tilstedeværelse kan være forskjellen på liv og død.

Dagens små brann- og redningstjenester har allerede utfordringer i å håndtere oppgaver innen forebygging og beredskap. Samtidig får de flere oppgaver. De må stadig oftere overta politi- og ambulanseoppgaver, ganske enkelt fordi de jobber lokalt og er raskest på plass. I 2018 kom politiet først til åstedet i bare 15 prosent av alle utrykninger.

Staten har ansvar for å løse mange av disse ekstra oppgavene gjennom politi og helseforetak. Oppgavene og regningen ender likevel ofte opp i kommunene. Brann- og redningstjenesten har med andre ord blitt samfunnets vaktmester. Og den vaktmesteren jobber deltid.

Vi trenger derfor et bredere samarbeid mellom lokale brann- og redningstjenester. Da kan vi få god ledelse på heltid innen både brann, beredskap og forebygging. Vi kan få bedre utholdenhet ved større hendelser. Og vi kan sikre etablering og vedlikehold av spesialkompetanse som en liten brann- og redningstjeneste ikke kan drifte alene.

I tillegg trenger vi en fagskole for grunnutdanning av brannkonstabler, og en god modell for regional opplæring av deltidskonstabler. Økt kompetanse og heltidsledelse – det er veien for å sikre en av våre mest samfunnskritiske tjenester.

Øistein Gjølberg Karlsen
KS Bedrift Brann og Redning