Øvre Eiker Næringsråd stilte i dag spørsmål om Opplysningsvesenets fond var en betydelig grunneier som hemmet eller fremmet næringsutviklingen i kommunen.

Svaret på møtet var helt klart at de hemmet utviklingen i Øvre Eiker gjennom en rigid politikk og en prisfastsettelse på næringseiendommer som var langt over det markedet ville gi lokalt. I tillegg ble fondet kritisert for å kommunisere gjennom et innleid advokatfirma i Bergen og som verken svarte på henvendelser eller var villig til å gjøre annet enn å følge «boka».

Betydelig eier
Opplysningsvesenets fond er kirkens eget fond, men er innstiftet og styrt via regjering og storting. Fondet eier i dag 760 mål i Øvre Eiker og det spenner fra prestegårder via private festetomter til store næringseiendommer. Blant annet er hele Prestebråtan, hvor blant annet Eiker senter, Fjerdingstad Trevare og RVS as holder til, eid av fondet. De to sistnevnte har forsøkt å kjøpe eiendommene de fester, men uten hell.

Men det er langt fra bare bedriftsledere som er frustrerte over fondets politikk og handlemåte. Opplysningsvesenets fond eier blant annet hele Stasjonsgata i Hokksund, men er ikke villig til å overlate verken veier eller friområder til kommunen slik det gjøres med normale grunneiere.

Frode Bolstad i Øvre Eiker kommune uttrykte sterkt frustrasjon overfor fondet, og var lei av at alle meldinger måtte gå gjennom det nevnte advokatfirmaet i Bergen. Selv om det er fondet som eier blant annet Stasjonsgata, er det kommunen som må betale for vedlikeholdet. Å sende regning til fondet trodde han ikke ville løse noe som helst.

- Normalt overtar kommunen ansvaret for veier og friområder vederlagsfritt mot å sørge for vedlikehold i fremtiden. Det er ikke mulig med dette fondet da de ikke kan gi bort eiendommer eller verdier, men de kunne solgt det til kommunen for et symbolsk beløp. Da hadde vi hatt bedre kontroll med det som skjer i og rundt sentrum, sier han til Eikernytt.no.

Bundet av regler og lover
Ole Wilhelm Meyer er direktør i Opplysningsvesenets fond på tredje året. Han holdt en lengre innledning for å fortelle om mandatet til fondet og dets kirkelige og konstitusjonelle rolle. Han tok kritikken alvorlig, men mente han var bundet opp av mandatet nedfestet i Grunnloven og departementets retningslinjer. I tillegg hadde han Riksrevisjonen pustende i nakken og kunne ikke gjøre noe som ikke var etter «boka» før det ble kritikk.

Meyer kunne fortelle om flere vellykkede utbyggingsprosjekter i samarbeid med kommuner og eiendomsselskap. Han viste også til et større prosjekt på Darbu. Men han innrømmet at det å sette ut eiendomsforvaltningen til et advokatfirma i Bergen, var en tabbe, som de nå var i ferd med å rette opp. Fra nyttår tar fondet selv over denne oppgaven.



Frode Bolstad og Kari S. Økland har begge kjent stor frustrasjon i kontakten med Opplysningsvesenets fond. Det fikk de fortalt i klare ordelag på dagens møte.


Følelser og festeavgifter
Diskusjonen rundt festeavgifter er ofte full av følelser og det gjelder ikke bare for privatboliger. Leder av Buskerud Næringsmegling, Fredrik A. Haaning, kunne fortelle at også næringslivsledere fikk opp temperaturen når dette sto på dagsordenen.

- Det strider mot den norske folkesjela å bo eller drive på festet tomt, og det er ikke lett å forstå hvorfor det skiller så mye i pris fra den ene tomten til den andre, sa han.
Haaning mente høye festeavgifter ga lavere investeringslyst og derved langt mindre næringsutvikling enn om bedriftene hadde eid sin egen tomt.

Og nettopp eierskap var både RVS og Fjerdingstad opptatt av. De har begge forsøkt å få en dialog med fondet om en fornuftig prisfastsetting, og tok like godt et hastemøte med fondets sjef etter dagens næringsrådsmøte.

Vanskelig jobb
Per Olaf Lundteigen (SP) var invitert til å snakke om den politiske og samfunnsmessige betydningen av fondet. Han konkluderte med at fondet hadde en vanskelig oppgave med å tjene både børs og katedral på samme tid.

- Stortinget forventer at fondet skal tjene penger slik at det kan drifte alle sine eiendommer inkludert prestegårder på en økonomisk forsvarlig måte. Det betyr blant annet økte festeavgifter. Det gir fondet et dårlig omdømme, og det er noe de må jobbe med, sa Lundteigen.

Han trodde innretningen med Opplysningsvesenets fond ikke ville overleve særlig lenge på grunn av oppløsningen av statskirken. Lundteigen mente og trodde det ville komme store endringer slik at fondet ville danne det økonomiske grunnlaget for «Den norske menighet».

Mer imøtekommende
Ole Wilhelm Meyer i Opplysningsvesenets fond var under debatten mer imøtekommende enn mange i salen hadde forventet, men noen konkrete lovnader kunne han ikke komme med. Blant annet utelukket han ikke salg av næringseiendommer i Øvre Eiker.

I tillegg svarte han på beskyldningene om at fondet virket prisdrivende ved å signalisere en ny gjennomgang - spesielt etter at advokatene i Bergen var tatt av jobben.



Panelet på møtet der Opplysningsvesenets fond og dets virke var eneste tema. Fra venstre ser vi Fredrik A. Haaning fra Buskerud Næringsmegling, Per Olaf Lundteigen og direktør i fondet, Ole Wilhelm Meyer.


Se tilsvar fra Opplysningsvesenets fond HER