![]() |
|
|
Eiker - god og dårlig på frivillighetspolitikk Av Roy Hansen, 02.07.18 Frivillighet Norge har i flere år veiledet kommuner i hvordan de utvikler en frivillighetspolitikk, altså en politisk vedtatt strategi eller plan med konkrete tiltak for å skape vekst og utvikling i frivillig sektor. Øvre Eiker har en slik plan - Nedre Eiker har ikke.
I 2017 offentligjorde Frivillighet Norge for første gang en samlet oversikt over kommuner som har vedtatt en frivillighetspolitikk, og kommuner som er i prosess.
– Vi ønsker å skape bevissthet i kommunene om hvor viktig frivillighetspolitikk er og løfte fram foregangskommunene, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen. Den 16. juni 2017 hadde 44 kommuner en vedtatt frivillighetspolitikk. Et drøyt år senere er 57 kommuner grønne på kartet vårt, det vil si at 13 nye kommuner har fattet vedtak om en frivillighetspolitikk siden samme tid i fjor. – Vi er glade for at stadig flere følger vår anbefaling, til beste for kommunen, lokale frivillige organisasjoner og innbyggerne. Likevel utgjør disse 57 kommunene bare 13,5 prosent av landets kommuner. Det er fortsatt for dårlig, mener Slotterøy Johnsen. Samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor Det offentlige ønsker stadig mer samarbeid med frivilligheten, og etterlyser frivilliges bidrag innenfor blant annet integrering, folkehelse, omsorgstjenestene, beredskap, kultur og idrett. En frivillighetspolitikk legger grunnlag for vekst og utvikling i frivilligheten og bedre samarbeid mellom lokale foreninger og kommunen. Kommunen kan blant annet bidra med lokaler og anlegg, økonomiske tilskudd, samarbeidsavtaler og møteplasser mellom organisasjoner og kommunen. – På samme måte som næringslivet er frivilligheten en samfunnssektor. Så godt som alle kommuner har en næringslivspolitikk, mens de færreste har en frivillighetspolitikk, sier Johnsen. Frivilligheten skaper gjennom et mangfold av aktiviteter unike verdier i lokalsamfunnene rundt i Norge. Dette bidrar til bolyst, tillit, inkludering, felleskap, lokal tilhørighet, trivsel og bedre folkehelse. - På område etter område ønsker kommunene mer frivillighet, men dette kommer ikke av seg selv. Vi vet at mange ønsker å stille opp for lokalmiljøet, og at potensialet er stort. Men kommunen må utvikle en frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger for å legge til rette for innsatsen, sier Johnsen. Kart over frivillighetskommuner Kartet er utviklet av Frivillighet Norge som til sammen representerer over 50.000 lag og foreninger over hele landet. Frivillighet Norge har i flere år veiledet kommuner i hvordan man utvikler en frivillighetspolitikk. Informasjonen er basert på søk på kommunenes nettsider og kartet oppdateres kontinuerlig. 1. Grønn: Har en helhetlig frivillighetspolitikk: Frivillighet Norges kriterier er at kommunen har utarbeidet en egen frivillighetsmelding, plan, erklæring e.l. som inneholder tiltak som skaper vekst og utvikling for frivillig sektor. Innholdet må være utviklet i dialog med bredden av lokale frivillige organisasjoner og ha vært igjennom en politisk behandling. 2. Gul: Er i ferd med å utvikle en frivillighetspolitikk: Kommunen er i prosess med å utvikle en kommunal frivillighetspolitikk i dialog med den lokale frivilligheten. 3. Rød: Har ingen frivillighetspolitikk: Frivillighet Norge kjenner ikke?til at kommunen har utarbeidet eller er i prosess med å lage en frivillighetspolitikk. « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|