 |
|
 |
|
|
|
Fredag begynner vinterhalvåret Av Redaksjonen, 21.09.17 Fredag 22. september kl. 22.02 beveger solen seg inn på den sydlige delen av himmelen, og astronomisk sett blir dermed vinterhalvåret innledet. Denne dagen kalles høstjevndøgn fordi dag og natt er like lange over hele jorden.
Dagene blir nå merkbart kortere og solvarmen avtar raskt.
Over hele kloden er det fredag 12 timer fra soloppgang til solnedgang, det vil si at dag og natt er like lange over hele jorden, noe som inntrer to ganger i året, nemlig ved vårjevndøgn og høstjevndøgn. På disse to dagene står solen rett over ekvator, og bare på jevndøgnene kan en person som står ved ekvator, se solen passere rett over hodet (i senit) midt på dagen. På Nordpolen forsvinner solen under horisonten etter å ha vært oppe i et halvt år, og kommer først til syne igjen om seks måneder – ved vårjevndøgn. På Sydpolen skjer akkurat det motsatte: Solen kommer til syne og holder seg over horisonten i et halvt år for så å gå ned igjen ved vårjevndøgn. Konsekvenser for Norge Daglengden avtar nå raskt – aller raskest nord i landet – og vi merker at solvarmen avtar hurtig dag for dag både fordi solen kommer lavere på himmelen og fordi solen er oppe færre timer i døgnet og dermed har kortere tid til å varme opp bakken og luften. I de stadig lengre nettene mister bakken mye varme til verdensrommet. Dagene blir kortere og solen vil stå lavere på himmelen helt frem til vintersolverv 21. desember kl. 17.28. Siden endringene i solinnstrålingen er størst i polområdene, øker temperaturforskjellene raskt mellom polene og områdene lenger syd. Dermed blir gjerne lavtrykkene også kraftigere utover høsten.  Jordens årstider. Lengst til høyre: Vintersolverv, deretter (i pilenes retning) vårjevndøgn, sommersolverv (lengst til venstre) og høstjevndøgn (nærmest oss). (Illustrasjon: Wikipedia) « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
