De førstnevnte kan lande trygt på Gardermoen, mens asylreisen er livsfarlig. Vi husker bildet av Aylan (3), som lå død på magen i strandkanten. Han er en av de 33.000 menneskene som til nå har druknet i Middelhavet. Og mange mindreårige som fraktes av menneskesmuglere, utsettes for overgrep. Vi bør motvirke - ikke stimulere - til slike reiser.

Dette er mer humant, men også mer rettferdig: AP aksepterer ikke at lommeboka avgjør om du får behandling på sykehus. Den samme rettferdighetstanken bør gjelde for hvem som får varig opphold. Menneskesmuglere er dyre. Og i praksis gir høye asyltall mindre håp om å få komme som kvoteflyktning, for dem som ikke har råd til å reise fra et liv i FN-leir på evig vent.

Norge trenger også en mer forutsigbar politikk. Det var den klare beskjeden vi fikk fra kommunene, da dette er forutsetningen for bedre integrering lokalt. Derfor foreslår vi en modell der staten sammen med kommunene setter et tak på hvor mange Norge skal inkludere årlig de neste tre til fire år.

Det vil ikke handle om tilfeldige vedtak i ulike kommunestyrer, men en enighet med kommunenes interesseorganisasjon KS, der velferdsstatens bærekraft, kommunenes inkluderingsevne og den internasjonale situasjonen, legges til grunn. I tallet skal asylsøkere, FN-kvoteflyktninger og familiegjenforening inngå samlet. Går asyltallene ned, økes kvotetallet, og omvendt.

Færre via asyl, flere via kvote, gir mindre midlertidighet. Kvoteflyktninger har avklart status og slipper den lange usikkerheten på mottak. Lave asyltall er like fullt en nødvendig del av helheten. Derfor bør Flyktningkonvensjonen tolkes i tråd med intensjonen om å gjelde individuelt forfulgte. Andre henvises til det første trygge landet de kom til.

En AP-ledet regjering vil få flere tredjelandsavtaler på plass, fordi den vil ha en større verktøykasse i forhandlingene. De som ikke kan henvises, får behandlet søknaden her. De får enten avslag, eller midlertidig opphold med begrenset rett til familiegjenforening.

Midlertidighet er uheldig, men dette gjelder allerede i Sverige og de fleste europeiske land. Da kan ikke Norge skille seg vesentlig ut. Med dagens praksis hadde alle de 3,6 millioner syrerne som nå er i Tyrkia på grunn av EU-avtalen, fått opphold med fulle rettigheter i Norge. Da kollapser systemet, og asylretten forsvinner.

Vi foreslår også en solidaritetspott på fem milliarder kroner for langsiktig flyktninghjelp i nærområdene. Noe må komme fra den betydelige delen av bistandsbudsjettet som i dag går til asylbehandling i Norge. Vi hjelper ufattelig mange flere slik, noe Jens Stoltenberg understreket lenge før andre partier begynte å prate om det. Det er vi som er partiet for internasjonal solidaritet.

Masud Gharahkhani
leder av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg