Etter et besøk flere av oss stortingskandidater hadde på Arsenalet i Kongsberg i regi av NHO i våres, var det vanskelig å ikke la seg imponere av mangfoldet, det teknologiske nivået, det internasjonale miljøet og ikke minst framtidstankene i denne næringsklyngen.

Mange samfunnsdebattanter og politikere har flittig tatt i bruk moteordet «grønt skifte». Men veldig få har klart å konkretisere begrepet og legge noe håndfast i det. Dessuten: hvem skal gå i bresjen, hvilke bransjer skal det gjelde og hvem skal finansiere utviklingskostnadene? Hvor mye omskolering skal til, og har Norge noen fortrinn?

Norge har sterke miljøer og mye kunnskap innen olje og gass, skipsfart, verftsindustri, vannkraft og fiske/fiskeoppdrett. Avstanden fra disse kunnskapene til kunnskap om for eksempel flytende vindmøller, lukkede, bærekraftige mærder for oppdrett, elektrisk drevne båter, vanningssystemer, renseanlegg (I-land/U-land) er veldig kort. I tillegg har vi sterke miljøer for elektronisk geoposisjonering og styring, miljøovervåking og meteorologi (bl.a. Svalbard).

Kongsberggruppen, med sine over 5.000 ansatte, hvorav en stor del ingeniører, er en av Norges desidert mest høyteknologiske og internasjonale teknologiklynger. De er inne i alle de nevnte industrigrener som Norge har kunnskap om, innen offshore, elektronisk styring, romfart, forsvar og annet.

Sammen med Statoil (eller hver for seg) kan Norge ta en førerrolle i en framtidsretta industri. Det skjønner selvsagt Kongsbergindustrien. De bruker om lag tre milliarder årlig på forskning og utvikling. Sammen med Steven Institute of Technology og Høgskolen i Sørøst-Norge har teknologibedriftene på Kongsberg bidratt til å etablere Nordens første mastergradsutdanning i faget systems engineering.

Kongsberg Innovasjon tenker bredt og har i tillegg til Kongsberggruppen med sterke bedrifter som TechnipFMC, Statoil, Kongsberg Automotive, Dresser-Rand, Semcon Devotek, KIWA, Vardar og SIVA for blant annet å utvikle grønn energi, energieffektive systemer osv.

Hva betyr dette konkret? For ikke lenge siden presenterte gjødselfabrikanten Yara verdens første elektriske og utslippsfrie containerskip som skal stå ferdig i 2020. Den vil erstatte 20.000 turer med containerbiler hver vei mellom fabrikken på Herøya i Porsgrunn og havna i Brevik.

Dette er det første fullelektrifiserte, førerløse fartøyet med nullutslipp i verden! Og det er Kongsberggruppen som skal levere all teknologien, med sensorer, kontroller, kommunikasjon og elektronikksystemer om bord i «Yara Birkeland». Det skal ikke mye fantasi for å skjønne at innen feltet autonome fartøy kan Norge ta en ledende rolle.

Et annet felt der Statoil/Kongsberggruppen kan bli en virkelig stor aktør er innen offshore vindkraft. Statoil fortsetter satsingen utenfor Storbritannia der vindmøller høyere enn Oslo Plaza settes ut i havet. De vil fortsette satsingen og opplyser sjøl at om 12-13 år vil minst 15-20 prosent av investeringene gå til fornybar energi. Kostnadene på bygging av havvindmøller har falt dramatisk de siste år, ja nå er kontrakter inngått der subsidiering ikke lenger er med.

I følge Norwegian Energy Partners vil Europa bruke rundt 250 milliarder i året på vindkraft innen fem eller ti år. Ikke minst er potensialet for norsk industri i flytende vindmøller veldig interessant, med tanke på våre kvalifikasjoner.

Statoil skal åpne verdens første pilotprosjekt for dette utenfor Skottland seinere i år. Men vi har ikke fått til noe utstillingsvindu for dette her hjemme ennå. Dette til tross for at Stortinget har bedt om det. Her vil SV være en pådriver. Det er ikke nok å henvise til Enova og Fornybar AS. Her må det håndfaste, øremerkede prosjektmidler til, i en helt annen skala – både for bygging og støtte den første tida. Ellers blir det bare fine formuleringer fra talerstoler eller i utredninger.

Ved vårt besøk i Kongsberggruppen var det særlig ett poeng deres talsmenn la vekt på: Vi må ha gode rammebetingelser for å utvikle oss! De konkretiserte to ting: bedre tilpasset fagopplæring / studier (som de sjøl er med på å utvikle) og gode kommunikasjoner. Da tenker de ikke først og fremst på trailere ut og inn. Nei, de tenker på ansatte som skal transporteres daglig. De etterlyser to tog i timen mellom Oslo og Kongsberg snarest mulig. Det vil togpartiet SV jobbe hardt for!

Arne Nævra
stortingskandidat Buskerud SV