Aldri før er det produsert mer mat, investeringene er høye og inntektsveksten er mye høyere enn for andre yrkesgrupper. Regjeringen har gitt bondeorganisasjonene et tilbud som vil legge godt til rette for en videre positiv utvikling, og er villig til å forhandle videre innenfor de ansvarlige rammene Venstre foreslår.

Nå forventer vi at bondeorganisasjonene er sitt ansvar bevisst. Vi trenger et ansvarlig jordbruksoppgjør.

Norsk landbruk er i en særstilling som eneste næring med forhandlingsrett om statens bidrag. Ordningen gir både rettigheter og plikter, begge deler må overholdes for at den skal overleve over tid.

Dessverre ble det brudd i forhandlingene i år og da er det vanlig at statens første tilbud i jordbruksoppgjøret vedtas av Stortinget. Når det ikke skjer i år, er det beste forsvar for avtaleinstituttets fremtid at vi sammen med Venstre nå sender jordbruksoppgjøret tilbake til avtalepartenes forhandlingsbord. Avtaleinstituttet trenger at det er avtalepartene som sluttfører årets jordbruksoppgjør.

At bøndene vil ha mer, og at Senterpartiet vil gi mer, overrasker ingen. Men at Arbeiderpartiet nå dilter etter SP er økonomisk uansvarlig. I tillegg vil AP og SP øke målprisene og dermed matvareprisene. Å gjøre maten dyrere for oss alle er dårlig nytt, og vil også ramme den norske bonden - som da vil møte enda sterkere konkurranse fra blant annet grensehandelen når han skal selge varene sine.

Vårt opprinnelige tilbud var et tilbud som er høyere enn det Norges Bondelag har inngått avtale på de to siste årene. Det ville gitt en inntektsøkning på om lag 2,3 prosent. Gjennom bedre markedsbalanse har bøndene også mulighet til å forsterke inntektsøkningen med 2,2 prosent. Samlet sett gir det en mulig inntektsvekst for jordbruket på 4,5 prosemt.

Dette er et godt tilbud i en tid der mange andre grupper i samfunnet, som sykepleiere og lærere viser moderasjon i lønnsoppgjørene. Derfor er det beklagelig at Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag krever så mye mer.
Det er verdt å minne om at jordbrukets inntektsvekst har vært på formidable over 18 prosent fra 2014 til 2017. Bøndene har over de tre siste årene allerede fått det dobbelte av hva andre grupper har opplevd.

Det er ikke slik at gårdbrukere i Norge tilhører en lavinntektsgruppe, slik Norges Bondelag gjerne fremstiller det. SSBs tall viser at gårdbrukerne hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 642.000 kroner i 2015. Nå er riktig nok ikke all inntekt en gårdbruker har knyttet til jordbruksvirksomheten på gården.

Veldig mange kombinerer det å drive gård med en jobb ved siden av og/eller ved å bruke gårdens ressurser som grunnlag for andre næringsinntekter. Bare 12 prosent av gårdbrukerne har mer enn 90 prosent av sin inntekt fra jordbruksvirksomheten. Det er greit å ha med seg når man behandler jordbruksoppgjøret.

Høyre ønsker økt matproduksjon, god inntektsutvikling og landbruk over hele landet. Det går vi til valg på og det gir vår politikk grunnlag for. Gjennom vår landbrukspolitikk gir vi de som er villig til å satse, lov og mulighet til å gjøre nettopp det.

Nå må bondeorganisasjonene også vise moderasjon og ikke stille urimelig høye krav. Det vil være en uansvarlig økonomisk politikk.

Anders B. Werp
stortingsrepresentant
Buskerud Høyre