I år som tidligere er det vårt arbeid for en mer inkluderende skole uten gudstjenester i skoletida som avslutninger på høstsemesteret, som får gjennomgå. I innlegget beskyldes HEF i tillegg for nærmest å ville rasere kristendommens og religionenes plass i det norske samfunnet og alt det gode vi forbinder med disse. Eller det som stortingsrepresentant Hjemdal og hennes meningsfeller liker å kalle «den norske kristne kulturarven».

Argumentene «den norske kulturarven» sammen med «tusenårig kristen tradisjon», «den kristne tradisjon bærer vår felleskultur» og «kristendommen er vårt kollektive kulturgrunnlag» har blitt mantraene når en blant annet skal rettferdiggjøre at vi har en religiøs stat eller hver gang ikke-kristne forsøker å dempe den kristne misjonsiveren i offentlige institusjoner som barnehage, skole og SFO. Underforstått i disse argumentene, alle de gode verdier og normer som vårt samfunn er preget av i dag kan vi takke den kristne religionen for.

Men er ikke dette i beste fall historieløst eller i verste fall historieforfalskning ?

Innføringen av den kristne tro i Norge startet med drap og tvang. Kristningskongene ga folket valget mellom vann på hodet eller å miste det. Deretter følger flere lystige perioder med brenning av kvinner og menn som ble utpekt som hekser og trollmenn av presteskapet og en vettskremt befolkning. Det var i tidligere tider også tradisjon for å stå med lua i handa overfor både geistlig og verdslig makt.

Kirkens stilletiende aksept av slaveriet i USA, motstand mot innføring av parlamentarismen i Norge, forsvaret av dødsstraff, forsøket på kristning/fornorsking av samer og reisende (tatere), fordømmelse av arbeiderbevegelsens kravmentalitet, motstanden mot kvinners deltagelse i samfunnet generelt og kirken spesielt, og behandlingen av homofile som annenrangs borgere er også en del av Den norske kirkes og den norske kristendommens historie. Selv om dette av mange vil karakteriseres som lavpunkt i den norske, kristne historie så er de vel også en del av vår stolte kristne kulturarv, Hjemdal?

HEF anerkjenner at kristendommen og Den norske kirke har spilt og spiller en sentral rolle i vårt samfunn, men bildet er mye mer nyansert en det mange gode kristne og tilhengere av statskirken liker å innrømme. Samtidig har alle lik rett til å kalle demokrati, religionsfrihet, gjensidighet, likeverd, medmenneskelighet og solidaritet for sine verdier.

Det er stortingsrepresentant Hjemdal og hennes meningsfellers forsøk på å monopolisere disse verdiene det bør reageres på. For ikke å snakke om forsøkene om å tilsnike seg eiendomsretten til disse verdiers røtter. Det er en frekkhet - og historisk sett lite redelig å gi æren til den kristne kulturarven for de allmenne verdiene vi i dag betrakter som positive. Det hadde derfor vært å håpe at skoleelever i Norge en dag kunne få reell tros- og livssynsfrihet og drøfte alle sider ved vår historiske arv i stedet for å bli tauet inn til ukritiske, forkynnende kirkelige fellesavslutninger i skoletida.

Tom Hedalen
Fylkesleder
HEF Buskerud