Det er sjuende gang at NOF arrangerer Hagefugltelling og de håper som vanlig på stor deltakelse. Tellingen i 2013 engasjerte et sted mellom 15.000 og 20.000 personer og de fikk inn registreringer mer enn 7.000 foringsplasser.

Totalt ble hele 390.000 fugler registrert. Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. I tillegg er nå volumet på innrapporteringen så stor at vi på sikt kan danne oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 15.000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400.000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Stadig flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Årets vinter har så langt vært forholdsvis snøfattig og mild over store deler av landet, og fuglene har mange steder hatt tilgang til barmark og snøfrie trær, som har gjort levevilkårene bedre og besøkene på foringsplassene færre.

Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fôringsplass framstår ofte som en oase i et ørkenlandskap. Det at folk mater fuglene vil bety forskjellen på liv eller død for mange fugler.

Overvintring et sjansespill
Enkelte individer av fuglearter som normalt trekker ut av landet tar sjansen på å overvintre selv om det kan få katastrofale følger. Arter som rødstrupe, gjerdesmett, munk og svarttrost er eksempel på slike fugler. Om de klarer seg til våren kommer så er gevinsten at de får kapret de beste hekkeplassene før deres artsfrender kommer fra de sydlige strøk.

I år kan vi oppleve mange registreringer av disse artene på grunn av det milde vinterværet. Slike fugler vil ofte dukke opp på foringsplasser spesielt hvis det plutselige blir mengder med snø.

Invasjon fra øst
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinvandring av fugler fra øst. I år gjelder dette spesielt flaggspett, som i slutten av 2013 kom inn over landet i store antall. Dette gjør at vi forventer at denne arten blir hyppig registrert rundt om på foringsplassene. Dette gjelder kanskje også til en viss grad nøtteskrike, som spesielt i Nord-Norge har vært et nytt bekjentskap for mange.

Nye arter på nye steder
Går vi noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sitt hovedutbredelsesområde rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Så her er det muligheter for at folk kan få oppleve en ny art på sin fôringsplass. Begge arter er spesielle, stillits med sin fargeprakt og kjernebiter med sitt veldig kraftige nebb som har en styrke på 50-80 kg når den knuser blant annet steinene fra kirsebær.

Pilfink
Det blir også spennende å se om det for første gang blir mer pilfink enn gråspurv. Disse to artene er svært lik utseendemessig. Pilfink er vanligste «hagefugl» i Danmark nå vinterstid og nest vanligst i Sverige. Den er også på rask fremmarsj rundt om i Norge mens dens nære slektning gråspurven går tilbake både i Norge og ellers i Europa.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen. Det skal noteres det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. Er du bortreist den aktuelle helgen er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 18. januar til og med 2. februar.