Utover dette er det vanskelig å finne lyspunkter. Vi har en kunnskapsminister som er såre fornøyd med bare å være barnehageminister. Forskning, universiteter og høyskoler får dårligere vilkår. Regjeringen kutter i morgendagens velferd når de på denne måten nedprioriterer nødvendige investeringer for fremtiden. Den bebudede satsing på veier skal i stor grad betales av bilistene via bompenger, og betyr således ingen virkelig satsing fra myndighetenes side. Endringer i bilavgiftene er ikke til å bli klok på, i første omgang øker avgiftene for bensindrevne biler og senkes for dieselbiler ut fra beregnet CO2 utslipp. Det merkelige er at miljøvennlige biler som kan drives av bio-etanol straffes på linje med bensinbiler. Fra 2008 loves økte avgifter på dieselbiler pga. annet miljøfarlig utslipp, så da klarer man det kunststykke å øke avgiften for de aller fleste. Resultatene blir at bilistene totalt sett tynes ytterligere. Det ser ikke ut til at det er noen grense for hva staten her vil ta inn. Man tar ikke inn over seg at bilen er en nødvendighet i vårt langstrakte land. Senterpartiet glemmer hvilken betydning bilen har for distriktene og SV glemmer småbarnsforeldres behov for bil, blant annet for å kjøre barna til barnehagen før de selv skal på jobb. Fra de rød-grønne partiene har det kommet betydelig kritikk for at skattene i Norge i perioden 2001-2005 er senket med 24 milliarder kroner. Det hevdes at disse kronene skulle vært brukt på gode offentlige fellesskapsformål. Finansministeren gjentok denne kritikken under fremleggingen av statsbudsjettet, like før hun gledesstrålende fordelte økte skatteinntekter. Logikken er ikke spesielt fremtredende og ministeren ser helt bort fra at i høyskattelandet Norge gir skattelettelser økt motivasjon til å arbeide og til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Skattelettelsene har bidratt til å legge til rette for en oppgangskonjunktur. Når mange flere betaler litt mindre hver seg, blir resultatet større skatteinntekter, i fjor økte statens skatteinntekter med 80 milliarder kroner. Slik bidrar skattereduksjonene til vekst, optimisme, styrket næringsliv og flere arbeidsplasser og bedrifter, og slik det nå viser seg - også økte offentlige inntekter. Det er derfor uforståelig at regjeringen velger å øke skattene av gammel vane fremfor å foreslå vekstfremmende skattelettelser. Også her velges kortsiktige løsninger uten tanke for langsiktige effekter. Man skulle tro at i alle fall Senterpartiet forsto at man ikke burde spise opp såkornet. Det er på ingen måte snakk om å skattlegge de rike; Skatten på arbeid øker allerede fra helt alminnelige inntekter rundt 400 000, -. Regjeringen innfører toppskatt for lærere, sykepleiere og industriarbeidere. I tillegg kommer økninger i boligbeskatningen og økt matmoms som rammer alle som bor og alle som spiser, både arbeidstakere og trygdede. Det nylig fremlagte rød-grønne budsjett hevdes å være et betydelig løft for kommunesektoren. Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektoren på 5,4 milliarder. 3 milliarder er øremerkede tilskudd til psykiatri, barnehagesatsingen og annet øremerket. Veksten i frie midler er på 2,4 milliarder. Man har vel ikke den fulle oversikt ennå, men man må stille spørsmål ved hvor frie de 2,4 milliarder i økte såkalte frie inntekter er. 1,4 milliarder er bundet opp til utgiftsvekst som følge av folketallsutvikling, 300 millioner skal dekke NAV-reformen og 750 millioner er det beregnet at kommunene må dekke fordi regjeringen i budsjettet faktisk fortsatt foreslår å bryte avtalene rundt sykelønnsordningen. Man skjuler seg bak organisasjonene i arbeidslivet, som i praksis får ansvaret for å saldere statsbudsjettet, en nokså spesiell situasjon, med usikkert resultat. Så langt får man holde seg til det regjeringen faktisk foreslår. Da blir ikke fasiten for det økonomiske opplegget for kommunene særlig rosenrødt: Dermed er regjeringspartienes påstand om historisk satsing på kommunene ikke helt i tråd med realitetene. Åslaug Haga gir med den ene handa og tar med den andre. Dette innrømmer også regjeringen i nasjonalbudsjettet: Fra Nasjonalbudsjettet 3.4.4. Kommuneopplegget for 2007, side 76: «Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2006 innebærer Regjeringens forslag en reell økning i de samlede inntektene på omlag 2,3 mrd kroner og en reell reduksjon i de frie inntektene på 0,7 mrd kroner.» Det er vel ikke akkurat det vi blir fortalt? Hvor ble det for eksempel av satsing på eldreomsorgen?