![]() |
|
|
Skal vi ha billig mat eller riktig pris? 26.05.11 Når Ulf Erik Knutsen fra FrP uttaler seg om landbrukspolitikk i sitt avisinnlegg nylig, røper han sin kunnskapsløshet og dømmekraft. Han ramser opp en rekke matprodukter som billigere i EU enn i Norge. EU består av 27 medlemsland, og det er kun fem land som har billigere mat enn Norge. Sverige, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Luxemburg . Sverige har kun landbruk i den sørligste delen av landet de andre «billige» landene har en topografi og klima som Norge overhodet ikke kan sammenlignes med.
Det er kun tre prosent av Norges areal som kan brukes til matproduksjon, det er ca. 1.750 kvadratmeter pr. innbygger. I Norge bruker vi ca. 11 prosent av inntekten vår til mat. I følge Statistisk sentralbyrå er vi pr. i dag allerede blant de billigste landene i Europa. Løsningen til Knutsen er større enheter og mindre overføringer til landbruket. Altså enda hardere akkord for landbruket. Vi har vel prøvd dette nå Knutsen, vi har prøvd med store driftsenheter. De siste 10 åra har strukturrasjonaliseringa gått fullstendig av hengslene. Når en melke- og kjøttprodusent må kjøre milevis for å hente rundballer til dyra, ja da forstår en at en må ha melkerobot og automatfôring for å få tida til å strekke til. En må leie hjelp til denne kjøringa eller fjøsjobben. For å få økonomi i dette må en bygge enda mer, kjøpe mer kvote, leie mer jord som er enda lenger unna. Jeg tror jeg har rett når jeg hevder at tallene på bunnlinja blir røde, om vi velger energiregnskap, klimaregnskap eller et vanlig jordbruksregnskap. Det er jo et paradoks at jo større driften blir i omfang, jo større er behovet for billig kapital fra det offentlige, og behovet for overføringer. Da er det naturlig å spørre: Hvor ble det av stordriftsfordelen? Denne form for landbruk er overhodet ikke bærekraftig. Det fører bare til at enda flere ødelegger helsa si for å skaffe til veie billig mat, det er allerede mange nok som har gjort det fra før. Det finnes vel ingen andre næringer som har effektivisert og rasjonalisert mer enn landbruket de siste åra. Også ved årets jordbruksavtale ble skruen dratt ytterligere til, med 3,2 prosent effektivitetsskjerping. Det betyr i praksis at mellom 1.000 og 1.500 årsverk skal vekk fra landbruket. Buskerud har i dag ca. 250 tappepunkter for melk. Bortsett fra et og annet gårdsmeieri er det ingen foredling av melk i fylket, og vi har et slakteri på Gol. Forstår ikke Knutsen alvoret? Ser du og leser du ikke det samme som oss, nemlig at verdens matvaresituasjon er meget alvorlig. At millioner av mennesker sulter, og tusenvis dør på grunn av mangel på det aller viktigste, nemlig mat og vann. På verdensbasis er det også slik at bare tre prosent av arealet kan det dyrkes mat på. Hva gjør rovdyra hvis vi flytter eller slutter med beitedyr? Jo de søker dit de finner mat. Det gjør menneskene også, derfor må vi for all del ikke kjøpe maten utav munnen på de som trenger maten sjøl. Allerede nå ser vi store demonstrasjoner og opptøyer og uro på grunn av matmangel og høyere matpriser. Det kommer til å bli store folkeforflyttinger på grunn av mangel på mat. Spis og kos deg med Norsk produsert billig mat så lenge du kan Ulf Erik Knutsen, vi vet hva framtiden bringer. Torgny Moen Fylkesleder Buskerud Bonde- og Småbrukarlag. « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|