 |
|
 |
|
|
|
Vi må få nye regler for landbruksdødsbo 06.02.19 I mange bygder finnes det gårder som står og forfaller. Flere av disse eiendommene er dødsbo, og de har gjerne vært det i årevis. Kanskje fordi arvingene ikke har blitt enige om hva de skal gjøre med eiendommen.
Verken konsesjonslovens regler om boplikt eller jordlovens regler om driveplikt gjelder for dødsbo. Eiendommen kan dermed bli liggende brakk, men de negative konsekvensene kan strekke seg langt utover selve forfallet.
Kanskje er det et skogsområde som absolutt burde vært vernet, men så er arvingene uenige - og dermed blir det ikke noe vern. Kanskje ønsker de å bygge ut vindkraft på et område, men så går hele prosessen i stå fordi det er utallige arvinger spredt over hele verden og umulig å få tak i alle underskriftene. Landbrukseiendommer som kunne vært solgt til noen som gjerne ville drive gården, bosette seg i bygda og skape liv og aktivitet, blir i stedet stående tomme og forfalle. I Sverige har de en lovbestemmelse som sier at en landbrukseiendom bare kan være dødsbo i fire år. Etter fire år må landbrukseiendommen skiftes. Den kan selges ut av familien, eller en eller flere av arvingene kan overta eiendommen. Det er Länsstyrelsen (tilsvarende Fylkesmannen) som har ansvaret for å følge opp bestemmelsen. Etter to år er som regel halvparten av dødsboene gjort opp, men de landbrukseiendommene som ikke er det, får brev av Länsstyrelsen hvor det opplyses at eiendommen må ut av dødsboet innen utgangen av to år. Når fireårs-fristen er ute, er det nesten ingen landbrukseiendommer igjen. Trenger arvingene mer tid for å gjøre opp dødsboet, kan de søke om det. Alt gjøres digitalt og effektivt, og totalt går det kanskje med en ukes arbeid hvert år til denne oppgaven. Et utvalg som kom med forslag til ny skiftelov i 2007, foreslo en tilsvarende bestemmelse (NOU 2007:16). Forslaget fikk støtte fra mange hold, også fra Skogeierforbundets side. I regjeringens forslag til ny lov om arv og skifte, som nå ligger til behandling i justiskomiteen, er denne regelen dessverre ikke fulgt opp. Begrunnelsen er at det vil skape mer byråkrati. Skogeierforbundet oppfordrer partiene på Stortinget til å gå sammen om å få innført en frist for hvor lenge landbrukseiendommer kan være dødsbo. Vi er overbevist om at en slik frist totalt sett vil redusere byråkrati for offentlige myndigheter, og at det vil legge til rette for mer aktivitet og verdiskaping på bygda. Ellen Alfsen Direktør, kommunikasjon og samfunnskontakt Norges Skogeierforbund « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
