Villaksen er utryddet i 11 land. Norge har om lag 1/3 av verdens villaksressurs innenfor sine grenser, men også hos oss er utviklingen negativ. Vi har et særlig ansvar for å ivareta denne unike ressursen.

Historisk er det utbygging og endring av elver, samt forurensing og sur nedbør som har utryddet flest laksestammer i Nord-Atlanteren. Flere trusler har dessverre kommet til etter hvert. I dag er det genetisk forurensing fra rømt oppdrettsfisk og store mengder lakselus som er av de mest potente truslene mot mange av våre laksestammer. Situasjonen er utfordrende.

Vi må prioritere villaksen inn i alle prosesser som berører dens sårbare livssyklus. Uttalte politiske målsettinger om vekst i oppdrettsvirksomheten må avstemmes med kravene om miljømessig bærekraftig drift som ikke truer de ville laksebestandene. Vi må få kontroll med lakselus og rømming av oppdrettsfisk. Først da kan vi ha håp om å ta vare på en av de flotteste ressursene vi har.

Mange engasjerte
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har i sin snart 150-årige historie brukt mye av sin tid på villaksen. Titusener av dugnadstimer er lagt ned. Mange av våre laksebestander er heldigvis fortsatt så livskraftige at det kan høstes av dem.

Det er en forutsetning at fastsatte gytebestandsmål for hver enkelt elv må være ivaretatt. Det sikrer den enkelte laksestammens overlevelse og tillater en høsting av overskuddet i våre lakseelver. I andre elver nås ikke gytebestandsmålet. Da åpnes det heller ikke for fiske. Et slikt system maner til måtehold, og det støttes av sportsfiskerne.

I den første tiden var kultivering gjennom klekkeridrift og utsetting av laksunger en viktig geskjeft i elvedalene. I takt med kunnskapen har denne virksomheten i stadig større grad blitt faset ut til fordel for andre tiltak, men noen steder er kultivering fortsatt en nødvendighet.

Ut over 60-, 70- og 80-tallet ble det stadig mer klart at sur nedbør tok knekken på mange tidligere gode laksebestander. Den akutte løsningen på det problemet er å kalke vassdragene, noe vi fremdeles gjør. NJFF har siden kalkingens oppstart, kjempet for bevilgninger til denne livsviktige førstehjelpen. Det har vært en suksess. I dag fanges rundt hver femte norske laks i kalkede vassdrag i Sør-Norge.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Norge på 70-tallet og spredde seg med nær 100 prosent laksedød til et femtitalls elver. Det er svært dramatisk. NJFF har sammen med andre kjempet med suksess for bevilgninger til å behandle de infiserte elvene. Stortinget har vist velvilje gjennom bevilgninger til gyrobekjempelse etter en nasjonal handlingsplan. I dag er parasitten uryddet i de fleste av de berørte elvene, og arbeidet fortsetter.

Mange laksevassdrag er utbygd til kraftformål. Det har slått ut en rekke laksestammer. Utbyggingene skjedde i en tid hvor miljøhensynene i stor grad var fraværende. Sportsfiskerne står nå i fremste rekke for å få forbedret forholdene i de vassdrag som kommer opp til miljørevisjon, og for å forhindre ødeleggende inngrep i nye vassdrag.

Dette er en lang og svært strevsom kamp, der villaksinteressene står i motsetning til samfunnets ønsker om produksjon av stadig mer «miljøvennlig kraft». Når kraftproduksjon går på bekostning av den fantastiske villaksen må det være lov å stille spørsmål om hvor miljøvennlig det egentlig er.

Villaksen må prioriteres
Villaksen trenger all den oppmerksomhet og de venner den kan få dersom den skal greie seg inn i framtida. Den forpliktelsen kan vi ikke vri oss unna. Tydelige politiske vedtak der villaksen gis prioritet er en forutsetning. På vegne av sportsfiskerne kan jeg love at vi fortsatt skal bidra med vårt. Så forventer vi at også andre bidrar til å sikre villaksen akseptable livsvilkår.

Runar Rugtvedt
Leder i Norges Jeger- og Fiskerforbund