I Oslo og i Bergen har det vært mennesker som har tydd til kirker og sultestreik for å få oppmerksomhet omkring papirløses trøstesløse forhold, og i Oslo er det dessuten teltleirer for å markere håpløsheten de opplever, særlig etter at de etter 1.01.2011 ikke lenger fikk lov til å arbeide.

Det er ubegripelig at et land som har over hundre tusen arbeidsinnvandrere og liten arbeidsløshet, ikke kan la alle mennesker som er her, få retten til å arbeide og betale skatt.

Norge er ett av fem land i Vest-Europa som aldri har gjennomført en regulariseringsordning. Trolig bor det i dag mellom 5.000 og 18.000 «papirløse» mennesker her. Vi ser konturene av en voksende papirløs underklasse som har levd i Norge i mange år, opptil 17, nesten uten rettigheter og i stor utrygghet. Ingen blir utsatt for en så brutal utnytting på «det svarte» arbeidsmarkedet som dem.

Aller verst er dette når det gjelder barn. Barn som har bodd her i årevis; mange som er født her og aldri har opplevd noe annet land, står i akutt fare for å bli kastet ut i en svært usikker framtid. I 2004 ga et enstemmig Storting en midlertidig forskrift som ga «amnesti» til alle mindreårige – med familier - som hadde vært her i mer enn tre år.

Dessverre ser det ut som om holdningen har forandret seg dramatisk siden den gangen. I dag virker det som om regjeringen vil at flest mulig av de som kommer hit skal ut, uansett. Mange tragedier har utspilt seg; den hittil verste i Førde 16. januar i år. Politiet mener at det var asylsøkeren Garolin sjøl som satte på brannen som kostet henne og sønnen livet.

Det har begynt å røre seg rundt i mange lokalsamfunn. Særlig gjelder dette i forhold til barn med foreldre fra Etiopia og Eritrea, to land som er kjent for sine brutale regimer, også i forhold til hjemvendte flyktninger. Svært mange asylsøkere fra disse landene som har vært her i årevis, står nå i fare for å bli tvangsreturnert.

I Sverige får alle asylsøkere arbeidstillatelse, og de som klarer å skaffe seg arbeid i et halvt år og får kontrakt på et år til, kan velge å gå ut av «asylsøkerkøen» og i stedet få opphold som arbeidssøker.

På denne måten kan vi sikre at noen flere får muligheten til å realisere den drømmen de hadde da de foretok den lange, kostbare og til dels farlige reisen hit: I trygge omgivelser får de jobbe og forsørge sin familie, enten den er her eller i hjemlandet. De får vise at de er seriøse og ikke vil ligge Norge til byrde – de vil betale skatt. Ventetiden for behandling av asylsøknader vil antakelig synke, og det vil også bety raskere retur av de som eventuelt får avslag. Slik blir det en vinn-vinn- ordning både for Norge og for asylsøkerne

Ingen må være i tvil om at vi i grensesnittet mellom SV og Arbeiderpartiet finner noen absolutter på begge sider som det ikke kan kompromisses på. I klimaspørsmål finner vi noen, men i forhold til hvordan vi behandler mennesker på norsk jord finner vi en annen.

Jeg mener vi ikke kan behandle papirløse med «returmotiverende tiltak» uansett om de barn eller voksne, men det er helt uhyrlig å gjøre det med barn. Hva vi etter hvert gjør med oss selv ved å overse folkeskikken og det personlige ansvaret for å behandle mennesker rundt oss med respekt og anstendighet, tør jeg nesten ikke tenke på. Hva slags samfunn blir dette å overlate til neste generasjon.

Det er umulig å tenke seg å være politisk grunnlag for en regjering som begår slike overgrep.

De er heldigvis ikke begått ennå, så alle gode krefter må mobilisere nå. Det står i hvert fall 450 barneskjebner på spill.


Buskerud SV
Runar Gravdal
Leder