- Det har vært krevende å slå sammen økonomien i tre kommuner, men nå har vi et bedre bilde av hvordan økonomien i den nye kommunen er. Og heldigvis ser de økonomiske resultatene bedre ut nå enn de gjorde tidligere i år, sier rådmann Elisabeth Enger på kommunens nettsider.

Med de foreslåtte justeringene som ligger i andre tertialrapport, anslås netto driftsresultat for 2020 til å ende på rundt 55 millioner kroner. Det knytter seg imidlertid en del usikkerhet til dette beløpet. Blant annet er ikke forventede merkostnader til å håndtere koronapandemien tatt hensyn til i det anslåtte netto driftsresultatet.

Behov for å tilpasse driften
De fleste tjenesteområdene melder nå om et mindreforbruk eller balanse for den ordinære driften. Det er imidlertid fortsatt store utfordringer innenfor programområdene som sorterer under hovedutvalget for helse, sosial og omsorg. For disse fem programområdene viser regnskapet ved utgangen av august et merforbruk på 83 millioner kroner.

Samlet melder tjenesteområdene om et merforbruk på rundt 48 millioner kroner.

Å bringe budsjettet i balanse på helse-, sosial- og omsorgsfeltet er en krevende prosess som må påregnes å ta noe tid. I dagens situasjon, hvor mange virksomheter er under hardt press som følge av koronapandemien, vil dette være ekstra krevende. Så de programområdene som har de største økonomiske utfordringene er også de som er hardest belastet av koronapandemien, melder rådmannen.

- Selv om de fleste tjenesteområdene nå melder om et mindreforbruk eller balanse i driften, er det ingen tvil om at vi står foran store økonomiske utfordringer i årene som kommer. Mange av programområdene fikk tilført engangsbevilgninger i budsjettrevisjonen før sommeren, slik at de har litt bedre tid til å gjennomføre den nødvendige omstillingen etter kommunesammenslåingen. Disse pengene kommer ikke neste år, så vi må vi sørge for at driften er tilpasset nye økonomiske rammer. Både innbyggere og ansatte innenfor de ulike tjenesteområdene må være forberedt på at det blir trangere økonomiske tider og at dette vil gå utover tjenestetilbudet på flere områder, sier Enger.

Kostbar pandemi
Koronapandemien har hatt stor innvirkning på økonomien til de aller fleste tjenesteområdene. I første tertial ble de ulike områdene kompensert med 122 millioner kroner for kostnader til pandemirelaterte tiltak. I 2. tertialrapport foreslår rådmannen å kompensere tjenesteområdene med ytterligere 36,9 millioner kroner.

Disse utgiftene foreslår rådmannen i alle hovedsak å finansiere gjennom oppjustert skatteanslag, inntektsutjevning og ekstraordinære skjønnsmidler til smittevernutgifter, i tillegg til oppjustert besparelse på arbeidsgiveravgift.

Det er også gjort anslag for pandemirelaterte kostnader i årets fire siste måneder. Dette er svært usikre anslag, men foreløpig ligger beløpet på rundt 65 millioner kroner. Ifølge 2. tertialrapport er rådmannen så langt ikke kjent med ytterligere kompensasjon fra staten utover det som allerede er innarbeidet i kommunens budsjetter.

Harmonisering av tjenestetilbudet
De tre kommunene som fra årsskiftet etablerte Drammen kommune, hadde ved utgangen av 2019 på mange områder ulike satser for egenbetaling, avgifter og gebyrer, samt forskjellige standarder for omfang av og tilgjengelighet på ulike kommunale tjenester. I tertialrapporten skriver rådmannen at kommunale tjenester må kunne ytes likeverdig og til samme pris i hele den nye kommunen.

Dette arbeidet er påbegynt og godt i gang, men det er samtidig en svært omfattende oppgave som er blitt vanskeliggjort av omstendighetene rundt pandemien. Rådmannen kommer tilbake i forslaget til økonomiplan for perioden 2021-24 som legges fram i begynnelsen av november, med status i dette harmoniseringsarbeidet.