Denne høsten har deler av Sør-Norge opplevd en stor invasjon av en relativt sjelden fugl fra de store østlige skogene i Finland og Russland. Danskene kalte fra gammelt av denne fuglen for «Den norske papegøye».

I Norge går den under navnet konglebit, mens enkelte kaller den fjelldompap, på grunn av hannens vakre røde fjærdrakt. Det offisielle navnet i Danmark er for øvrig krognæb, på grunn av det kraftige nebbet som ender i en nedbøyd krok.

Konglebit er ca. 5 cm større enn dompap og er en meget tillitsfull fugl. Den er vinterstid en stor frøspiser og ser ut til kun å spise frøene i bærene mens fruktkjøttet droppes. I enkelte tilfeller kan den besøke foringsplasser og mange har i vinter opplevd små flokker av denne arten spise solsikkefrø. Det blir spennende å se om noen får oppleve arten under årets Hagefugltelling.

Stor deltakelse og mye data
- Det er 13. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og vi håper som vanlig på stor deltakelse. Fjorårets telling ga oss resultater fra nesten 11.000 foringsplasser som til sammen registrerte over en halv million fugler. Antall personer som er involvert i en tellingen anslår vi til å være rundt 25.000 personer. Vi håper selvsagt å få enda flere til å delta på årets telling, heter det i en pressemelding fra foreningen.

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og markere at fugleforing er en spennende og underholdende aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er veldig morsomt å få delta på et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og NOF har holdt på så mange år at de kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Hvor er det blitt av småfuglene?
Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.

Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har som regel mest fugl og størst artsrikdom, og dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet.

Trender og klimaendringer
Ser vi på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser vi at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser at det gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju.

Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Som kjent er det en vesentlig nedgang i mengden insekter i landet, og fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger på forsommeren. Værmessige forhold og mangel på larver og insekter i ungeperioden fører til stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser vi tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18.000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400.000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Stadig flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart.

Ser du fugler som flyr over nærområdet, eventuelt andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er du bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 18. januar til og med 2. februar.