- Hvordan fungerer disse tekstene, og hva synes du om språket i dem, spør språkkonsulent Karolina Netland i NTB Arkitekst elev Marius Pedersen.

20-åringen ved Lier videregående skole er en av åtte yrkesfagelever som er plukket ut for å svare på om de forstår tekster som fylkeskommunen sender ut til elever.

Buskerud fylkeskommune har engasjert språkkonsulenter fra NTB Arkitekst til å gjennomføre intervjuene med yrkesfagelevene.

- Jeg synes det er veldig bra å bli inkludert i en slik brukertesting, og at vi blir spurt om hva vi synes om tekstene vi mottar, sier Marius Pedersen.

Brukertestingen avdekker hva elevene opplever som vanskelig språk, og hva fylkeskommunen bør gjøre noe med.

- Det er viktig at tekstene er rettet mot meg som person og ikke har store og vanskelige ord. Det må være enkelt å forstå, sier 20-åringen.

Innspill til forbedringer
Yrkesfagelevene som ble intervjuet fikk se flere eksempler på tekster der de kunne komme med innspill til forbedringer.

- Det første eksempelet jeg fikk se var rettet mot 60- og 70-åringer, det er var ikke rettet mot min aldersgruppe, sier han.

- En tekst må være grei å forstå. Den må være ryddig og ha et enkelt språk, fortsetter 20-åringen.

- Det er veldig mange ord som blir brukt i dag som ikke lenger brukes i min verden, sier han.

Elevenes tilbakemeldinger vil være avgjørende når fylkeskommunen skal sende ut dokumenter til elevene i fremtiden.

Opptatt av å skrive så folk forstår
Buskerud fylkeskommune har ansvar for videregående opplæring, og gjennom tekster som blir sendt ut til elever formidler fylkeskommunen rettigheter, plikter og muligheter. Det er derfor viktig at elevene forstår dokumenter og skriv de mottar.

- Klart språk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne får informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den, sier Guro Hegna Svendsen, som er kommunikasjonsdirektør i fylkeskommunen.

Hegna Svendsen sier de har en rekke tilbud og tjenester, og er opptatt av at innbyggerne kjenner tilbudet og hvilke muligheter, rettigheter og plikter de har.

- Vi har mange målgrupper, men språklig sett skal vi tenke ungdommer mellom 16 og 19 år, fortsetter hun.

- Vi er opptatt av å bedre språket i alle tekster som blir skrevet, og har laget en språkprofil der ansatte kan få råd og tips til å skrive bedre, sier hun.

Det er den som skriver som har ansvaret
- Det er viktig å skrive slik at de som skal lese tekstene, skjønner hva som står der. Det er den som skriver som har ansvaret for å skrive slik at leserne forstår, sier språkkonsulent Karolina Netland i NTB Arkitekst.

Netland har de siste 15 årene kurset ansatte i stat, fylker og kommuner til å skrive mer forståelig.

- Det er veldig positivt at fylkeskommunen tar tak i dette og gjør noe med det. Dette er et samfunnsoppdrag, det handler om demokrati og at elevene forstår sine rettigheter og plikter. Hvis de ikke forstår, kan det få økonomiske og personlige konsekvenser for dem, sier språkkonsulenten.

Buskerud fylkeskommune er en av mange kommuner og fylkeskommuner her i landet som nå jobber med å forbedre språket. I fjor delte KS ut 1,5 millioner kroner til klarspråk-tiltak i kommunesektoren.

- Nå har vi testet tekster på elever her i Buskerud, men vi ser det samme når vi tester tekster på voksne og eldre. Tekster fra det offentlige er ofte ikke nok tilpasset leseren, så derfor er det veldig positivt at fylker og kommuner gjør en innsats for å bedre språket, avslutter Karolina Netland.