Korona-epidemien har satt Norges digitale kapasitet på prøve. I takt med smittespredningen har vi flyttet arbeidsdagen hjem, der vi forsøker å balansere skole, arbeid og familieliv. Det er utfordrende, særlig der det mangler kritisk digital infrastruktur.

Det er problematisk når bildet fryser midt i filmen. Men det er kritisk hvis ungdom ikke får levert lekser, eller arbeidstakere ikke får gjort jobben sin på grunn av dårlig nett. Dette er realiteten for mange i Norge og årets analyser viser at det er hele 285.000 husstander uten tilgang til høykvalitets bredbånd på minimum 100/10Mbps.

Samtidig forteller analysene om en utvikling av et digitalt gap mellom by og land. Bare fire prosent i tettbygde strøk mangler høykapasitets bredbånd mot hele 44 prosent i grisgrendte strøk.

Samfunnsbedriftene mener at dette er et gap som må lukkes. Fordi det truer samhandling og digitalisering på tvers i landet samt utfordrer arbeidsplasser og bosetting i distriktene. Derfor har vi denne høsten gitt innspill om at statlig støtte må dobles fra 2021 slik at vi kan lukke gapet de neste tre årene.

Penger alene løser imidlertid ikke problemet, vi trenger myndigheter med et framtidsrettet ambisjonsnivå, slik distrikts- og digitaliseringsminister Kristin Hofstad Helleland (H) viser når hun sier «… innbyggere og bedrifter i Norge skal oppleve mobil- og bredbåndstjenester i verdensklasse». Det er et godt ambisjonsnivå, som også må konkretiseres i følgende tre dimensjoner i kommende stortingsmelding: Hastighet, geografi og teknologi.

Hastighet – sett ambisiøse krav til kapasitet. Tregt bredbånd møter ikke den digitale statens ambisjoner, enten det er for å øke muligheter til desentralisert undervisning eller utvidet bruk av videokonsultansjoner i helsetjenesten. Staten trenger en robust digital grunnmur, og innbyggerne trenger tjenester som fungerer både i dag og i morgen. Bruk statens midler til høykapasitets bredbånd med minst 100 Mbps – og se gjerne til Sverige som jobber mot Gigabitmålet.

Geografi – alle bedrifter og innbyggere må med. Regjeringens ambisjoner må ikke bare sette krav til kapasitet, men også tilnærmet full dekning (98 %) med høykapasitets bredbånd i både by og land. Myndighetenes egne undersøkelser viser at vi har en jobb å gjøre, særlig når vi setter krav til kapasitet.

Teknologi – fortsatt åpen tilnærming. Det eneste sikre med framtiden er at vi ikke kjenner den. Det er i dag flere ulike teknologiløsninger, enten det er mobil, fiber eller bruk av satellitter. Staten må være tydelig på rammer og ytelseskrav, men med en teknologinøytral tilnærming som støtter viktige innovasjonsprosesser.

Koronasituasjonen, norsk konkurransekraft eller distriktsutvikling. Vi trenger en rask utbygging av høyhastighets bredbånd både i by og land. Vi kan håpe det går politikk i det – for valgåret 2021.

Cecilie Bjelland
Samfunnsbedriftene