For 119. gang er julegrytene på plass fra nord til sør i landet. For mange er den en kjær førjulstradisjon, for andre er den helt nødvendig for å få endene til å møtes i desember. Julegryta og julehjelp går hånd i hånd.

Pengene hjelper hele året
Pengene som gis i julegryta, går til Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt året gjennom. Helt konkret kan gavene bli til alt fra mat, klær, omsorg, pleie, et meningsfullt arbeid, et rusfritt fritidstilbud, ferieopplevelser for en barnefamilie, eller til et inkluderende fellesskap.

17.576 personer, mange av dem med barn, søkte om hjelp fra Frelsesarmeen i julen i 2018. Det er en økning på 4.600 personer fra året før.

I 2018 var det over 3.600 som spiste julemiddag hos Frelsesarmeen, mot 2.000 i 2017. I fjor delte de ut 18?.000 julegaver på landsbasis.

Også julegryta har blitt digital
Tradisjonen tro settes julegryta ut på gatehjørner, kjøpesentre og andre steder Frelsesarmeen håper å møte giverne ansikt til ansikt. I 2018 ble 16.000 dugnadstimer lagt ned for å betjene alle de over 200 grytene, men også i julegryta kan det gis digitalt, både med Vipps, SMS og crowdfunding på bidra.no.

Gaver gitt med Vipps i de lokale julegrytene økte med 42,7 prosent i 2018. Nytt av året er at man også kan gi via QR-kode via Vipps-plattformen.

– Julegryta gir stadig håp til mange mennesker som trenger en håndsrekning. Derfor gjør vi alt vi kan for å legge til rette for digitale givermuligheter og løsninger som Vipps og andre betalingsmuligheter. Vi ønsker også fortsatt en mulighet til å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil vi fortsette med. Uansett betalingsmåte, så brukes det du gir i julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt året rundt, sier Geir Smith-Solevåg.

Julegrytas historie
Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator – ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2.000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.

I år blir det satt ut over 200 gryter. Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året, og i 2018 samlet det norske folk inn rett over 27,6 millioner kroner i grytene.

Ekspertene har talt
Ikke mange år etter starten på julegryteaksjonen, begynte de å sette ut kurver som folk kunne gi klær og leker i. Disse gis videre til de som søker om julehjelp fra Frelsesarmeen.

Julegaveinnsamlingen har blitt en av landets eldste og varmeste juletradisjoner, og i år har Frelsesarmeen spurt sitt eget ekspertpanel – bestående av 59 barn tilknyttet våre hjelpetiltak over hele landet – om hva barna typisk ønsker seg. Dette for å gjøre det enklere å koble givergleden med faktiske behov.

Barna som svarte, var i alderen 3–13 år. Undersøkelsen viste at de mindre barna gjerne ønsker seg Lego (3–5 år). I tillegg krysset guttene av på lekebiler, og jentene på lekedukker.

Hele 2/3-deler av barna oppga at de ønsket seg gavekort. Ofte er dette barn som vant med å få brukte leker og klær – det kan kanskje være en ekstra fin opplevelse å få noe nytt til jul. I tillegg er det ikke lett å finne egnet gave til de eldre barna, dette gjenspeiles også i at vi får inn mest leker til små barn. Ønskende er veldig individuelt hos eldre barn, det er mye som skal klaffe både med hensyn til farger og størrelser.

Etter gavekort, var det klær og sportsutstyr som barna rangerte høyest.

Vi kunne også lese av undersøkelsen at barna ikke har høye forventinger til jul, og de legger seg på et nivå som er realistisk i deres virkelighet. Dette ble gjenspeilet i svarene på hva deres beste juleminner var, og hva som ble husket som den beste julegaven.

Vi ser at barna ikke trenger mye for å få en god jul, det handler mye om de nære ting – som det gjerne gjør for alle barn. De fleste oppgav gode opplevelser sammen med familien som de beste juleminnene.

Fakta om julegryta
• Frelsesarmeens førjulsinnsamling i Norge siden 1901.

• Gavene brukes til hjelp til vanskeligstilte året i nær 100 lokalsamfunn i Norge.

• Du kan gi på Vipps 2309 og sende SMS GRYTA til 2309 (100 kr), eller bruke kontonummer 3000.15.07350. Du kan også gi via Facebook eller starte sin egen gryteaksjon på bidra.no

• Alle sentralt innsamlede midler tilbakeføres i sin helhet til det lokale arbeidet.

• Fire konserter på TV2 under overskriften Håp i ei gryte skal gi julestemning og fortelle om arbeidet til Frelsesarmeen i desember. Odd Nordstoga, Anita Skorgan, Thom Hell, Venke Knutson, Christian Ingebrigtsen, Gaute Ormåsen, Tine Thing Helseth, Keiino, Ulrikke Brandstorp, Øystein Hegvik, Emma, Kim Rysstad, Ole Børud, LewiBergrud, Maria Solheim, Sondre Nystøm, Torstein Sødal, Maria Arredondo deltar, og som i fjor ledes programmet av Katrine Moholt og Leonard Valestrand Eike.