Barnekreftforeningen vil gjennom hele september markere måneden gjennom flere ulike aktiviteter. Formålet er å rette fokus mot barn og familier rammet av kreft, samle inn midler til Barnekreftforeningens viktige arbeid og å belyse utfordringene knyttet til barnekreft.

Barn må behandles som barn
Barn trenger trygghet, tilhørighet og trivsel i hverdagen. Under kreftbehandling finnes det ikke lenger noen normal hverdag. Negative følelser som sinne, skam, ensomhet, apati, bitterhet og forvirring, observeres ofte hos barn med kreft. Mange er redde for døden og for at sykdommen kan slå til igjen.

Behandling av kreft innebærer også mange angstutløsende og smertefulle prosedyrer, og ikke minst smertefulle bivirkninger. Det er nettopp med utgangspunkt i at barn er spesielt sårbare og har spesielle behov at vi har valgt oss årets tema for barnekreftmåneden; barn må behandles som barn.

Lyser ut 30 millioner til forskning på barnekreft
Tradisjonen tro markerer Barnekreftforeningen starten på den internasjonale barnekreftmåneden med å lyse ut hele 30 millioner til forskning på barnekreft 1. september.

Barn må behandles som barn, de trenger egen, tilpasset behandling. Hele familien rammes, og må sees på under ett. Barn har større risiko for å utvikle seneffekter, som de må leve med gjennom et langt liv. Derfor trenger vi mer forskning på barnekreft.

Forskning på barnekreft er et lavt prioritert område i Norge, og vi ligger langt etter våre naboland. I dag vet vi at en barnekropp i vekst krever en helt annen form for medisinsk behandling enn voksne. Siden 2017 har Barnekreftforeningen delt ut 90 millioner til barnekreftforskning og vi ønsker å være en aktiv pådriver til enda mer forskning innen dette viktige område.

Engasjerte innsamlere og partnere, som brenner for saken vår, har hatt stor betydning for at vi kan støtte barnekreftforskning. Takket være dere har vi etter hvert blitt en betydelig bidragsyter inn mot det norske fagmiljøet som forsker på barnekreft.

Større risiko for seneffekter
Barn har større risiko for å få skader senere i livet enn voksne. Rundt 70 prosent av de som overlever barnekreft, lider av minst én senskade. For en tredjedel av disse betraktes senskadene som alvorlig, eller til og med livstruende. Barnekreftforeningen har egne tilbud til barn med seneffekter, men vi etterlyser flere tiltak, som en seneffekt-poliklinikk som kan følge opp og kartlegge seneffekter hos barn.

Vi trenger bedre og flere hjelpetiltak til familiene
Kreft hos barn og ungdom er en stor belastning for hele familien. Foreldre må leve med sin egen frykt for forløpet, og ikke minst utfallet av sykdommen. De må mestre sine egne både opp- og nedturer under behandlingsforløpet samtidig som de skal gi barnet omsorg og støtte.

Det som er nødvendig er at familien ikke faller mellom to stoler når de skal tilbake til samfunnet. Vi etterlyser bedre samhandling og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og pårørende gjennom koordinatorer med spesialisering på barn som har alvorlige sykdommer som kreft.

Gullsløyfen – et internasjonalt symbol
Gullsløyfen er det internasjonale symbolet på barnekreft. Sløyfen ble laget i gull, siden gull er et av de edleste og verdifulle metallene vi har. I september blir Gullsløyfen solgt i butikker over hele landet, og på våre hjemmesider.

Vi håper at så mange som mulig vil bære gullsløyfen i september for å vise sin støtte. Det betyr mye for dem som er rammet, og inntektene er viktige for å støtte forskning på barnekreft.

Fakta om barnekreft
• Barnekreft er ikke én diagnose og barn flere forskjellige typer kreft. Det kan være svært sjeldne kreftformer som gjerne kun 1 til 3 barn blir rammet av per år.

• De vanligste kreftformene hos barn er leukemi, hjernesvulster, lymfomer og andre solide svulster.

• Rundt 200 barn og unge mellom 0 til 18 år rammes hvert år av en kreftsykdom.

• Kreft hos barn er hyppigst i aldersgruppen 0 til 6 år.

• Totaloverlevelsen av barnekreft er i Norge er cirka 85 prosent.

• Rundt 70 prosent av de som overlever barnekreft, lider av minst én seneffekt. For en tredjedel av disse betraktes senskadene som alvorlig, eller til og med livstruende.