Arbeiderpartiet i Øvre Eiker har vært tydelige gjennom hele prosessen. Vi ønsker ikke å selge Øvre Eiker Energi.

I ett av debattens siste innlegg mener varaordfører Sveaas fra Høyre at debatten blir ujevn fordi man i en forhandlingssituasjon ikke kan legge frem all informasjon og derfor heller ikke kan komme med alle argumenter.

Jeg skal gi Sveaas rett i at det er svært vanskelig å diskutere en sak som er omfatta av såpass mange hemmeligheter. Medlemmene av kommunens Eierutvalg, jeg er en av dem, har omfattende innsikt i prosessen. Kommunestyrets medlemmer har også innsikt, men blir ikke like hyppig oppdatert som Eierutvalget.

Det er vanskelig å delta i en diskusjon hvor man hele tiden må veie orda fordi man kjenner konfidensiell informasjon. Det har gjort at mange også velger ikke å delta i debatten. Man er redd for å forsnakke seg. Det er trist for det er en svært viktig sak.

Spørsmålet er om man kunne tilrettelagt prosessen på en slik måte at mer av den kunne vært kjent for offentligheten. Når man forhandler om pris på et selskap må noe åpenbart være hemmelig, men andre deler av det som et unntatt offentligheten kunne antakelig med fordel vært offentlig. Dette er en sak som engasjerer og da må det være mulig med et opplyst engasjement.

Jeg har blitt spurt om kommunestyrets vedtak om eventuelt salg og hvem som stemte hva i saken blir gjort offentlig når den tid kommer. Så usikre at man altså på hemmeligholdet i saken at man er redd for at også denne informasjonen blir unntatt. Det blir den ikke!

Kommunestyrets vedtak vil være offentlig. Det vil også protokollen over hvem som stemte hva.

Mine viktigste argumenter mot et salg av Øvre Eiker Energi er ikke omfatta av noen taushetsplikt. To argumenter. Ett ideologisk og ett praktisk.

Jeg mener prinsipielt at det offentlige må eie, direkte eller indirekte, samfunnets viktigste infrastruktur. Her snakker vi om veier, jernbane, vannforsyning, avløpsanlegg og ikke minst også strømnettet og kraftproduksjon. Utvikling og vedlikehold av samfunnets viktigste infrastruktur må kunne styres direkte av staten, fylket eller kommunen. Lokal infrastruktur må eies lokalt.

Det andre er et reint beredskapshensyn. Jeg er bekymra for leveringssikkerheten når nettselskapet blir for stort. Det koster nettselskapet penger når en strømabonnent er uten strøm. Nettselskapet har derfor en tydelig økonomisk interesse i å sørge for at strømmen kommer tilbake ved brudd.

Steder med mange abonnenter uten strøm gir høyere kostnader og vil derfor prioriteres ved et strømbrudd. Når nettselskapet blir stort nok vil det ved et strømbrudd over et større område, som f.eks. etter et uvær, kunne ta forholdsmessig lenger tid å få strømmen tilbake i «utkantene» enn om selskapet er mindre. Rett og slett fordi man har flere folkerike områder som blir prioritert.

Dette handler også om lokalkunnskap blant de som gjør jobben. Jeg er som følge av dette ikke bekymra for f.eks. Hokksund, hvor det bor mange mennesker tett, men jeg er bekymra for Bingen, Åssideveien Varlo og alle andre steder som er langt mer spredtbygd. Disse vil kunne bli nedprioritert fordi det koster mindre å la de få vente.

Arbeiderpartiet i Øvre Eiker stemte imot å legge Øvre Eiker energi ut for salg. Vi har også flere ganger siden foreslått å avslutte salgsprosessen. Vi har blitt nedstemt hver gang.

Jeg håper noen av de av kommunestyrets medlemmer som hittil har stemt for å gjennomføre prosessen tenker seg grundig om. I disse tider med mye vær – det er ingen skam å snu. I denne saken er det fornuftig.

Jørgen Firing
Øvre Eiker Ap