![]() |
|
|
Samferdselspolitiske utfordringer 07.03.13 Buskerudbysamarbeidet ble grunnlagt i erkjennelse av at veksten i vår region blir så stor at transportsystemene vil bryte sammen. Uten tiltak blir veiene ufremkommelige, til skade for næringsliv og beboere.
Bilen vil fortsatt være vårt viktigste transportmiddel, alle partnere i Buskerudbyen er enige om dette. Derfor må vi oppgradere E 134, bygge ny Rv. 35 og Rv. 23. Dette er rikspolitiske prosjekter uavhengige av Buskerudbyprosjektet, men er like fullt en viktig forutsetning for at Buskerudbyen skal lykkes.
Buskerudbyen har ett hovedmål: Et konkurransedyktig kollektivtilbud som gjør det attraktivt å kjøre kollektivt for dem som ikke er nødt til å kjøre bil. Da vil de som må kjøre bil, komme raskere fram. Det vil tjene næringslivet, barnefamilier som må kjøre til barnehage og aktiviteter, og mennesker med bevegelseshemning. Forutsetning for å lykkes med dette, spesielt i store landlige kommuner, er etablering av pendlerparkeringer nær kollektivtraseene. Her må det være mulig å sette fra seg bilen for å reise videre med buss eller tog. Vi bor i et land med et klima som gjør at gange og sykling som transportmiddel ved arbeidsreiser vil ha marginal betydning. Det må legges til rette for bilreiser, dog så kort som mulig. Buskerudbyens arbeid har opplevd tilbakeslag grunnet samarbeidspartnere som oppfører seg i strid med samarbeidets intensjon. Nedlegging av Steinberg stasjon og forvirrende restriksjoner på parkering ved våre jernbanestasjoner er så langt Jernbaneverkets bidrag. Busser som ikke korresponderer med toget er Brakars bidrag. Buskerudbyen trenger ingen fiender så lenge den har slike venner. Gjenfylling av busslommer er et annet hårreisende eksempel på bidrag til trafikkkork. Dette er ikke et tiltak i regi av Buskerudbyen, selv om det en rekke ganger fremstilles slik i pressen. Finansiering, inkludert bompenger, har høyt fokus. Det er imidlertid ikke slik at Buskerudbyen sitter med hemmeligstemplede planer med skummelt innhold, slik det hevdes på lederplass i Drammens Tidende. Statens Vegvesen utarbeider en mulighetsstudie vedrørende finansiering, den er ikke ferdig og krav om offentliggjøring nå, er like urimelig som å kreve utgivelse av en halvferdig bok. Det er behov for betydelige investeringer på samferdselssektoren. Vedlikeholdsetterslepet på veier og utdaterte skinneganger er enormt. Prosjektering og gjennomføring av veiprosjekter kan utføres langt mer kostnadseffektivt enn i dag. Behovet for investeringer er så enormt at det ikke bygges veier i dag uten brukermedfinansiering. Man kan like det eller ikke, men det er et faktum at bompenger har kommet for å bli. Det er sjelden lurt å benekte faktum. Resultatet blir køer og stagnasjon. Det er håp om regjeringsskifte til høsten, men de økonomiske utfordringer på samferdselssektoren er så store at man neppe kan unngå brukerbetaling helt. Det man imidlertid bør kunne forvente, er at det blir slutt på dagens meningsløse beskatning av bilister. Under en tredjedel av de avgifter bilistene blir pålagt, kommer bilistene til gode. Man bør kunne forvente at avgiftene på kjøp av bil reduseres når bompenger øker kostnadene på bruk av bil. Det vil gi alle mulighet til å kjøpe en sikker og miljøvennlig bil og vil vri belastningen fra det å eie bil til det å bruke bil. Hans Kristian Sveaas Øvre Eiker Høyre « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|