I dag har hun passert 87 år, men minnene sitter som spikret fast. Ikke minst fra mai måned 1945. Et fritt Norge i festrus. Men det var noen som ikke kunne glede seg over friheten. Det var «tyskerhorene», eller «tyskertøsene» som de ble kalt. Mens andre oppglødd marsjerte med vaiende norske flagg, ble disse jentene tvunget til å marsjere i arrest, under hånlige tilrop, spyttklyser og buing fra folk som sto langs gatene og fulgte med i det nedverdigende skuespillet.

Men dette var bare begynnelsen på marerittet. I dagene, månedene og årene som fulgte, skulle disse kvinnene forfølges for sine «grufulle forbrytelser». Fortsatt den dag i dag – 65 år senere - hender det Agnes får slengt sjikanøse bemerkninger etter seg - som om hatet går i arv, fra foreldre til barn.

Som en av de få gjenlevende tyskerjentene trekker hun sløret litt til side, og hun gir «tyskertøsene» et ansikt. Vi får være med henne tilbake i tid. En tid hvor hun og sønnen – Bjørn Toni - ble mobbet. Det oppsiktsvekkende er at de norske mobbernes metoder, ikke sto noe tilbake for de tyske okkupantenes tidligere trakasseringer.

Agnes er en mangfoldig, men romslig kvinne. Etter alt hun har opplevd av overgrep og trakasseringer, søker hun alltid etter «mennesket bak masken». Og hun har alltid møtt de utslåtte i samfunnet med en hjelpende hånd. Hun har så visst gjort seg fortjent til den betegnelsen mange har gitt henne – «Larviks Mor Theresa». Der andre ikke har våget å gå, har hun - uansett tidspunkt på døgnet - kommet som en reddende engel.

Agnes sin historie er dramatisk og gripende, men hun har aldri skjult sin fortid. Selv om dette har gitt henne mange besværlige problemer har hun likevel reist seg, gang etter gang, og gått videre med løftet hode.

Hennes historie er den usminkede beretningen om en kvinne som bruker sine erfaringer fra en smertefull tid, som et redskap i nåtiden. Der andre snur ryggen til og lar likegyldigheten råde, der strekker Agnes ut en hjelpende hånd. Hun bruker en stor del av døgnet for å hjelpe dem som er utstøtt av samfunnet til å få en bedre livskvalitet.

Nå forteller hun sin historie, slik hun selv opplevde den, og boka er basert på samtaler med henne. Bakgrunnsstoff er sjekket i de arkiver som er tilgjengelig, men noe lar seg av naturlige årsaker ikke dokumentere, og noe har vakt for sterke minner.

Oddvar Schjølberg:
Tyskertøsen som ble gatas samaritan
Aktive Fredsforlag, Risør