På ulike steder i Buskerud har ungdommene deltatt på kurs i temaer som dreier seg om det å være menneske; om menneskerettigheter, kjønnsroller og identitet, toleranse og respekt, nettvett, jus, rusmidler, ansvar for verden, etikk og livssyn m.m. De har vært på rollespill og prøvd å være flyktninger for et døgn. Verdifull erfaring sier tilbakemeldingene.

I mai arrangeres høytidelige seremonier med kulturinnslag og taler på syv ulike kulturarenaer og konfirmantene får sitt kursbevis.

I 2005 ble det bestemt å bytte navn fra «borgerlig» til «humanistisk» på alle Human-Etisk Forbunds (HEF) seremonier, så nå heter det Humanistisk konfirmasjon.

Noen kritiserer oss fordi vi kaller Human-Etisk Forbunds tilbud «konfirmasjon», og fordi de tror konfirmasjon er bekreftelse av dåpsløftet.

Det latinske ordet confirmare betyr også «styrke», «herde» eller «støtte». Det er i den betydningen vi bruker ordet konfirmasjon. Det er lenge siden kirkelig konfirmasjon var en bekreftelse av dåpen. Kirkelig konfirmasjon har siden 1972 vært en forbønnshandling.

Har noen stjålet begrepet, så har både kristne og humanister stjålet det fra romerne, som hadde en konfirmasjonsseremoni for sine soldater for nettopp å styrke og støtte dem.

Professor i klassisk filosofi, Emil Smith skrev en gang: «Borgerlig konfirmasjon er derfor god klassisk latin, og betegner at man vil sette kraft og mot i unge mennesker til å ta opp livskampen og løse de oppgavene som møter dem som voksne borgere».

Konfirmasjon, enten den er kirkelig eller humanistisk, er et verdifullt komma i livet, der unge mennesker kan stoppe opp og se kritisk på egne handlinger og tanker i møte med andre ungdommer som kanskje har andre synspunkter.

Ved å delta i Humanistisk konfirmasjon står ungdommene fortsatt fritt til å velge livssyn. Ungdommene blir ikke medlemmer i HEF, og de blir heller ikke utmeldt av Den norske kirke. Den religiøse myndighetsalderen i Norge er 15 år, og først da kan ungdom selv melde seg inn og ut av tros- og livssynssamfunn.

Mange glemmer ofte at det eksisterte en rekke kultursamfunn med seremonier også før kristendommen så dagens lys. Livsløpsmarkeringer og seremonier ved fødsel, død, giftemål og ved overgangen mellom barn og voksen, har eksistert nær sagt til alle tider.

Som for religiøse mennesker, har slike seremonier også en betydning for mange mennesker som ikke har en tro. Det vi har til felles er bestrebelsene på å lage høytid og verdighet rundt individers forskjellige livsfaser.

Human-Etisk Forbund
Buskerud fylkeslag

Bjørg Haaland
organisasjonssekretær