Men NOF kan allerede nå fastslå at det er rekordmange som har rapportert, nær 9.000, som har notert til sammen 430.000 fugler. Et stort tall, men en nedgang i antall fugl sammenlignet med fjorårets telling på hele 15 prosent.

Når Hagefugltellingen avsluttes på søndag er prognosen at det er mottatt rapporter fra over 11.000 foringsplasser, som vil si at ca. 25.000 personer har vært involvert i tellingen av over en halv million fugler.

Forventet tilbakegang
Det har vært sjelden mange henvendelser fra folk i vinter som har få eller ingen fugler på foringsplassen. Under helgens Hagefugltelling fikk vi også et klart svar på at det var mindre fugler enn vanlig i disse vintertellingene, med en nedgang på 15 prosent.

For folk i det ornitologiske miljø er ikke dette så veldig overraskende og det ligger heller ingen stor dramatikk i dette. En særdeles tørr og varm vår og sommer i spesielt Sør-Norge medførte mangel på larver og insekter. Dette ga utslag i at småfuglene fikk matmangel og det gikk utover ungeproduksjonen.

Derfor er det færre meiser å se på foringsplassen denne vinteren. I tillegg er det per nå registrert ca. 50.000 færre gråsisik enn i fjor da det var en kraftig invasjon av arten fra østlige land. Dette var også forventet da gråsisiken utenfor hekkesesongen lever et nomadisk liv på jakt etter bjørkefrø over store geografiske områder i Skandinavia, Finland, Baltikum og Russland. Dette gir store variasjoner i forekomsten her til lands og sjelden med to gode år på rad.

Kjøttmeisa på topp
Kjøttmeisen måtte i fjor se seg slått for første gang på 12 år av gråsisiken med et større antall individer. Mem i år var den tilbake som vår mest utbredte fugl med 93 prosent av alle foringsplassene. I tillegg var den størst i antall med 63.000.

Men store tall til tross, kjøttmeisen har en negativ trend. I de tolv årene tellingen har pågått har den hatt en nedgang fra 10 til 7. Det er mange faktorer som spiller inn, og tidsrommet er ikke langt nok til å kalle dette dramatisk, men arten vil bli nøye fulgt med i årene som kommer.

Svarttrost, en ekte hagefugl
Svarttrosten overvintrer i økende antall i Norge og opptrer i store antall i kystnære strøk i Sør-Norge, og spesielt på Vestlandet. Den vil helst ha barmark og milde temperaturer og okkuperer hager hvor det finnes frukt og bær, samt gode foringsplasser.

Dette gjør arten til den vanligste vinterfuglen i byer som Bergen og Stavanger, som til sammen så langt har registrert 2.422 svarttrost, mens vinterlige Lillehammer har kun tre individ og Hamar ingen.

Den populære dompapen hadde ikke sitt beste år og har vist seg kun på 38 prosent av foringsplassene, men med en anselig mengde på litt over 27.000 individer. En annen populær fugl er rødstrupen som har tilnærmet samme utbredelse om vinteren som svarttrosten. Mange synes synd på rødstrupen fordi den som regel er alene. Og om det dukker opp en til så blir det slåsskamp. Dette har å gjøre med at rødstrupen er en av få fugler som forsvarer sitt vinterterritorium, og trives best om den får være alene.

Sjeldne gjester
Hvert år dukker det opp sjeldenheter når Norsk Ornitologisk Forening arrangerer Hagefugltellingen. Det mest spesielle denne gang er en halsbåndparakitt som ble registrert på en foringsplass i Moss.

Dette er en papegøye som har sin naturlige utbredelse i Asia og Afrika. Den er en populær burfugl og rømte fugler har etablert seg flere steder i Europa, blant annet i Nederland og England.

Fuglen i Østfold, som visstnok har vært der i fem år, har nok kommet hit fra disse landene eventuelt er en rømt burfugl fra kanskje Norge. I tillegg har tellingen også i år for fjerde gang på rad registrert en hvithodespurv, denne gang i Steinkjer. Denne sibirske fuglen må ha feilnavigert under trekket og skal normalt overvintre i Sentral-Asia.