– Her var det mange dårlige unnskyldninger for ikke å gjøre en miljøinnsats, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, når hun får se listen over våre vanligste unnskyldninger for å la være å kildesortere.

For selv om folk flest er ganske gode til å kildesortere alt fra drikkekartong til plast- og metallemballasje, er det ikke alltid vi er like flinke.

Lett å lage god avfallsløsning
I en spørreundersøkelse YouGov har gjennomført for Grønt Punkt Norge blir folk spurt om de vanligste årsakene til at de ikke kildesorterer avfallet sitt.

På Østlandet svarer 13 prosent at de mangler en passende løsning for avfallssortering hjemme, mens fem prosent svarer at de ikke ønsker å forholde seg til flere avfallsposer og bøtter.

– Det er ikke vanskelig å tilrettelegge for kildesortering hjemme. Du kan enten bygge en løsning selv, eller kjøpe et ferdig system med flere avfallsbøtter i butikken, sier Røine.

Ikke stress med kildesorteringen
12 prosent svarer at de ikke orker å kildesortere, mens sju prosent ikke har tid. Åtte prosent klager over at familien ikke følger opp. Og tre prosent av østlendingene vil heller se på TV.

– Jeg forstår godt at vi ikke alltid har tid eller energi til å kildesortere avfall. Det er mange, særlig småbarnsfamilier, som sitter i tidsklemma. Likevel, det går faktisk an å sette den tomme juicekartongen på kjøkkenbenken og heller kildesortere den senere, er rådet fra Jaana Røine.



HVA GÅR HVOR? Det er ikke alltid lett å vite hva en emballasje er laget av. Grønt Punkt jobber for at produsentene skal bli flinkere med merking.


Vil ha bedre merking
Én av sju respondenter fra Østlandet svarer at de av og til ikke forstår hva slags materiale avfallet er laget av. Disse får mer sympati fra sjefen i Grønt Punkt Norge.

– Det er det ikke alltid så lett, særlig siden enkelte emballasjetyper kombinerer ulike materialer. For eksempel er noen snacksposer kledd med aluminiumsfilm på innsiden. Disse lar seg ikke gjenvinne og kan derfor like godt gå i restavfallet og energiutnyttes lokalt. Her arbeider vi for å få produsentene til å merke emballasjen sin bedre, eller aller helst unngå å kombinere ulike materialer, sier hun.

Blant østlendingene i undersøkelsen er over halvparten – 53 prosent – av det karakterfaste slaget. De kildesorterer etter eget utsagn alltid avfallet sitt, så lenge muligheten er til stede, og får stjerne i boka fra Røine.

– Å være miljøvennlig handler om alle de små og store valgene du tar i hverdagen, enten det er flyturer og bilkjøp eller den tomme maisboksen du skyller og sorterer selv om du egentlig har mest lyst til å synke ned i sofaen. De som alltid kildesorterer fortjener en god, grønn miljøklem, sier hun.


FAKTA
Her er kildesorteringsunnskyldningene på Østlandet:
14 prosent: Forstår ikke hva slags materiale avfallet var laget av.
13 prosent: Mangler en passende avfallssorteringsløsning.
12 prosent: Orker ikke.
8 prosent: Andre i familien følger ikke opp.
7 prosent: Har ikke tid.
6 prosent: Synes det blir så rotete på kjøkkenbenken.
6 prosent: Tror ikke kildesortering har noen miljøeffekt.
5 prosent: Ønsker ikke forholde seg til mange avfallsposer og bøtter.
3 prosent: Vil heller se på TV.
53 prosent: Kildesorterer alltid når jeg har mulighet til det.

(Kilde: YouGov-undersøkelse på oppdrag for Grønt Punkt Norge: «De gangene du ikke kildesorterer avfallet ditt selv om du har muligheten til det, hva skyldes det vanligvis?»



DÅRLIGE UNNSKYLDNINGER. – Undersøkelsen vår avdekker mange dårlige unnskyldninger for å ikke gjøre en miljøinnsats, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.