I en tid hvor flere enn vanlig er arbeidsledige, mange gruer seg til jul, og ensomhet blir vanligere, har vi i Frelsesarmeen et enkelt budskap - både til deg som trenger hjelp, og til deg som vil hjelpe:

Slutt å være så norsk - våg å være til bry. Det ligger dypt i folkesjela vår at vi ikke skal være til last for andre, slik Harald Eia uttrykte det på Lindmo tidligere i år. Nå i den første koronajulen er det på høy tid at vi tenker annerledes. For noen handler det om livet.

Gjennom hele koronatiden har Frelsesarmeen opplevd en økt etterspørsel mange steder i landet etter mat, klær, omsorg og fellesskap. I både Oslo og Drammen meldes det om en dobling blant barnefamiliene nå i desember.

Folk har bedt om hjelp for å kunne ha middag på bordet eller råd til stor nok barnehagedress, julegaver – men også om å bli sett og forstått i en vanskelig hverdag. Å ikke være alene med krisen man står i. Særlig vanskelig har de husstandene hatt det, som har mistet en eller kanskje to inntekter, og som ellers har lite nettverk rundt seg.

For mange sitter det svært langt inne å be om hjelp. Du vil ikke være til bry, og du opplever det som et nederlag å – kanskje for første gang i livet – være i en situasjon hvor du ikke klarer deg selv. Derfor drøyer du lengst mulig, kanskje til kjøleskapet er så godt som tomt, ukeshandelen er gjort på kreditt eller du har måttet sende poden på skolen uten niste.

Deg i dag, meg i morgen? Kanskje er det frykten for naboens blikk. Kanskje er det vanskelig å forstå når og hvor vi kan be om hjelp. Eller kanskje er det så enkelt som at du ikke helt vet hvordan du gjør det. Uansett – det er viktig for oss alle å minne oss selv på hvor dypt menneskelig det er å trenge en utstrakt hånd iblant. Vi kommer inn i verden hjelpeløse, og forlater den gjerne slik også en gang. Imellom der veksler vi mellom å være den som hjelper og den som blir hjulpet. Jeg tror at hvis vi klarer å normalisere begge deler, blir livskvaliteten vår bedre.

Denne julen er det spesielt viktig at vi våger å være til bry. Hvis vi tror noen sliter, må vi våge å spørre om de trenger hjelp. Og trenger du en håndsrekning, må du våge å be om det før det blir altfor vanskelig, og ikke tenke at du bryr andre. Mange blir glade for å kunne være til hjelp. Dessuten er den som trenger hjelp i dag, kanskje den som kan bidra i morgen.

Er det noe denne pandemien har vist oss, er det at verden kan endre seg raskt. Derfor må vi våge å bry oss med hverandre - være lydhøre for om det er noen som trenger det du har å tilby.

I år blir enda flere sittende alene i jula, ettersom koronaen setter begrensninger. Hvis det er noen gang du skal ringe eller tekste noen på julekvelden, er det kanskje i år. Og hvis det er noen gang du skal ta telefonen på julekvelden, er det også i år.

Kanskje blir det dagens viktigste samtale – for både den som ringer og den som tar telefonen.

God, brysom jul!

Geir Smith-Solevåg
kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen

Frelsesarmeen opplever et økt hjelpebehov. Her ses Irene Matiesen ved Rodeløkka Slumstasjon, hvor det gjøres klart for matutdeling.