Det er en alvorlig trussel mot norsk natur, og kan blant annet føre til økt bruk av plantevernmidler. Økt kunnskap om farer og kontroll må til om vi skal klare å redusere trusselen.

Plantehelsen i Norge er fortsatt god sammenlignet med andre europeiske land. Dette er bra for naturen, det er bra for bønder og andre produsenter som får gode avlinger uten høyt forbruk av plantevernmidler, og det er bra for forbrukerne som får friske, gode og trygge produkter.

Til slutt er det bra for myndighetene som slipper å bruke store summer på å bekjempe sykdommer og kompensere for tapt fortjeneste. Men den gode statusen er truet av nye såkalte planteskadegjørere; bakterier, virus, soppsykdommer og insekter.

Fordobling av alvorlige trusler på fire år
Det er ca. 160 ulike sykdommer og insekter oppført på den europeiske lista over alvorlige trusler mot plantehelsen. I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi bare har 15 av disse. Dessverre har mange av disse dukket opp her de siste årene, i produksjon av pærer, epler, jordbær, tomater og prydplanter.

Pærevisnesjuke er påvist for første gang i Norge. Blodlus er påvist i epletrær hvert år de siste årene. Tre alvorlige plantesykdommer er oppdaget hos jordbærdyrkere siden 2016, i Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Buskerud, og Østfold.

I år er Pepinomosaikkvirus igjen påvist i tomatproduksjon, et år etter at Sør-amerikansk tomatmøll for første gang funnet i her i landet, i flere store gartnerier på Jæren. Til slutt er insektet Thrips setosus oppdaget på Hortensia i fem gartnerier, henholdsvis i Rogaland, Vestfold, Buskerud og Trøndelag.

I mange av disse tilfellene vet vi at smitten har kommet til Norge med importerte planter, frukt eller grønt. I de andre tilfellene er det sterk mistanke om det samme.

Utfordring for planter og miljø
De nye sykdommene og insektene utgjør alvorlige trusler mot dyrkede planter. Enkelte kan også spres til nye planteslag, og til skog og grøntmiljø for øvrig. De nevnte eksemplene utgjør ingen direkte trussel mot mattryggheten, men kan gjøre det nødvendig å bruke mer plantevernmidler, noe vi ønsker å unngå.

Import innebærer både muligheter og farer
Som på alle andre områder øker også handelen med plantevarer over landegrensene. Økt import av planter gir både profesjonelle aktører og hobbydyrkere tilgang til flere sorter enn før. Det kan være et gode, for eksempel ved at det gir lengre jordbærsesong. Samtidig er det mye risiko knyttet til planteimporten fordi andre deler av verden har sykdommer og insekter vi hittil har vært forskånet for.

At handelen stadig tar nye veier med økt import fra ikke-europeiske land, bidrar til utfordringene. Totalvolumet av planteimporten øker, og det er et stort press for å få varene raskt ut i omsetning. Nå handler også privatpersoner mer over nett. De fleste har ikke kompetanse til å kontrollere varene de mottar.

Noen trusler mot plantehelsen er ikke begrenset til import av planter; Importvarer generelt kommer ofte med tre-emballasje og paller som ikke er behandlet eller merket riktig. Disse representerer en stor fare ved at de kan ha uønskede blindpassasjerer i seg, insekter som utgjør en trussel mot norsk skog.

Alle involverte må ta ansvar
Årlig overvåker og kartlegger Mattilsynet prioriterte trusler mot plantehelsen. Nå om dagen er vi spesielt oppmerksomme på farer som kan komme med import av småplanter til jordbærproduksjon, og i jord med planter til grøntanlegg. Vi er også spesielt opptatt av å unngå at vi får inn asiatisk trebukk, og furuvednematode.

Gjennom tilsynet vårt ser vi at mange importører fortsatt mangler fagkunnskap om plantehelse, og hvordan de skal kontrollere varene de tar inn.

Alle virksomheter som tar varer inn til landet, bærer ansvaret. De må både ha kunnskap om hvilke krav som gjelder ved import, og hvordan de skal kontrollere varene de tar inn. De må velge leverandører med omhu, og stille tydelige krav til disse. Hobbygartnere og privatpersoner bør unngå å kjøpe, eller ta med seg, plantevarer fra utlandet.

Mer samarbeid og enklere regelverk
Handelen over landegrensene øker stadig. Spørsmålet blir da hvordan vi kan holde risikoen knyttet til import av planter på et akseptabelt nivå. Vi mener at det er noe å hente på å forenkle og modernisere regelverket slik EU har gjort.

Vi tror også at enda bedre samarbeid mellom myndigheter og planteaktører i Norge vil kunne øke bevisstheten om hvor viktig det er å ta vare på den gode norske plantehelsen, samtidig med at vi etablerer et forsvarlig importregime.

Til syvende og sist er det likevel de som handler med planter selv som sitter med nøkkelen til suksess. De må ta farene ved import på alvor, om Norge skal kunne opprettholde en god plantehelse.

Karen Johanne Baalsrud
Direktør
Avdeling planter og dyr
Mattilsynet