1. Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i år enn i fjor?

Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på den nordiske kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært 41,6 øre per kilowattime (kWh), mot 27,3 øre i fjor. I tillegg kommer strømleverandørens påslag, nettleie og statlige avgifter. En gjennomsnittlig husstand med et forbruk på 16.000 kWh vil betale rundt 2.900 kroner mer for strømmen i år enn i 2017. Det utgjør åtte kroner per dag.

2. Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?

Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss rikelig tilgang på ren og rimelig strøm. I år har vi hatt store nedbørsvingninger. Først en rekordtørr sommer og deretter en rekordvåt høst. I tillegg har prisene på kull, gass og CO2-utslipp gått kraftig opp. Det er bra for klimaet, men har dratt med seg strømprisene i det europeiske kraftmarkedet som Norge er tilknyttet.

3. Hvordan blir strømprisene utover vinteren?

Månedskontraktene for januar-mars ligger rundt 50 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedet venter priser på samme nivå som nå. Vi må tilbake til 2010-2011 for å finne like høye vinterpriser. De siste seks årene har vi hatt relativt lave priser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et kraftsystem som er avhengig av nedbør. Og vi har fortsatt lavere strømpriser enn alle våre naboland.

4. Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?

Nå på vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og legger til rette for smartere strømbruk. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

5. Burde kraftprodusentene spart mer vann tidligere i år?

Kraftselskapene reduserte produksjonen med ca. 2 TWh (milliarder kilowattimer) i tredje kvartal, sammenliknet med 2017. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer på våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser sist vinter.

6. Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?

Kraften sendes over landegrensene etter hvor etterspørselen er størst. Nettoeksporten av kraft fra januar til november var 4,6 TWh lavere enn samme periode i 2017. Det har også vært uker med netto import. Det betyr at kraftprodusentene har spart vann til vinteren. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan utveksle strøm med andre land, og satse mer på fornybar energi i Norge. Samtidig gir det oss en forsikring i år med lite nedbør.

7. Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?

Nei, regnværet i høst har fylt opp vannkraftmagasinene til nærmere normalen for årstiden. I tillegg har vi økende vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.

8. Betaler vi like mye i avgifter som for selve strømmen?

Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er så viktig for å kutte klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten i byene. Derfor er vi glade for å ha fått gjennomslag for redusert elavgift i statsbudsjettet for 2019.

Dette artikkelen er skrevet av Energi Norge, som er fornybarnæringens interesseorganisasjon. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker rundt 90 prosent av strøm- og nettkundene i Norge.