Det var i går at ei russejente fra Øvre Eiker ble lagt inn på Drammen sykehus med smittsom hjernehinnebetennelse. Ifølge kommuneoverlege Dag-Helge Rønnevik, er tilstanden hennes alvorlig, men stabil. Hun ligger i koma.

Samtidig er to nye russ lagt inn etter ordre fra legevakta i Drammen, men Rønnevik vet ikke hvor disse kommer fra.

- Folkehelseinstituttet jobber nå med å finne ut hva slags bakterier vi har med å gjøre i dette tilfellet av hjernehinnebetennelse. Det må tas prøver av ryggmargen for å slå dette fast. Så fort vi får svaret derfra vet vi hva slags vaksine som kan brukes og som vi kan gi til alle nærkontakter, som også skal ha en engangsdose med antibiotika som forebyggende behandling, sier Rønnevik.

Smitter ved dråper
Ifølge kommuneoverlege Dag-Helge Rønnevik smitter hjernehinnebetennelse primært ved såkalt dråpesmitte. Det betyr ved kyssing, deling av drikkeflasker, sigaretter eller å ha oppholdt seg i samme buss eller rom i lengre tid. Det er ikke nok å bare ha vært i nærheten - i normale fall.

Kommunehelsetjenesten i Øvre og Nedre Eiker tar imidlertid ingen sjanser og sjekker nå ut hele omgangskretsen til jenta det gjelder og hennes familie. Alle nære til jenta blir tilbud behandling for å hindre at flere tilfeller. Samtidig oppfordres den delen av russen som ikke har vaksinert seg, om å gjøre det så raskt som mulig. Det er ifølge kommunelegen mellom 30 og 40 prosent som ikke er vaksinert av årets russekull i Øvre Eiker.

Informasjon om sykdommen
Smittsom hjernehinnebetennelse er en alvorlig sykdom. I de fleste tilfellene skjer smitten fra friske bærere. Overføring skjer ved nærdråpesmitte. Direkte kontakt gjennom dråpesmitte fra nese og hals må til, og det antas at relativt store dråper munnspytt må overføres. Deling av flasker, glass og kyssing kan være viktige smittemekanismer.

Fra du er smittet til du blir syk tar det 2-10 dager, vanligvis 3-4 dager. Symptomene er er i begynnelsen oftest uspesifikke som feber med frysninger, hodepine, kvalme og oppkast. Sykdommen kan utvikle seg svært raskt og gi alvorlig sykdomsbilde i løpet av få timer. Hos omtrent halvparten av meningittilfellene opptrer små prikkformede blødninger (petekkier) i huden som kan være et tegn på utvikling av blodforgiftning.

Mange som blir smittet blir ikke syke av bakterien, men bærer den i slimhinnene i luftveiene.

Utrydde bærerskap
Assosierte tilfeller av systemisk meningokokksykdom forekommer hyppigere blant nærkontakter til en syk enn ellers i befolkningen, særlig gjelder dette små barn. Sekundære tilfeller forekommer mer sjelden. Folkehelseinstituttets faglige råd er at det ved ethvert mistenkt tilfelle av systemisk meningokokksykdom skal det vurderes å utføre bærerskapsutrydning hos personer i nærmiljøet. Hensikten med bærerskapsutrydning er å hindre at bærere uten symptomer kan smitte nye personer og at eventuelle nysmittede ikke utvikler sykdom.

Tilfeldige kontakter: Det er ikke holdepunkter for økt risiko for smitte ved mer tilfeldige kontakter som i transportmidler, på kino el.

Vaksinasjon
Vaksinasjon rundt et tilfelle anbefales til pasientens husstand og andre med nær omgang med pasienten. Vaksinasjon av nærkontakter er ikke indisert hvis det ikke samtidig tilbys bærerskapsutrydning. Alt etter den hvilken type bakterie og situasjonen rundt den smittede vaksinerer man i sosiale sirkler rundt pasienten(nære venner, romkamerater o.l., utenom husstand vanligvis med aldersgrense 25 år). Vaksinen gir beskyttelse etter 7-10 dager.
Rådene

Risikoen for å utvikle meningokokksykdom kan reduseres ved at russen og andre følger disse rådene:

- Ta deg tid til å sove ut. Kroppen trenger å få hvile.

- Husk at såre slimhinner er mer mottakelige for infeksjoner. Ta vare på stemmen og halsen din.

- Forebygg dråpesmitte, blant annet ved å ikke drikke av samme flaske/boks/glass som andre og ikke dele sigaretter.

- Unngå for mye alkohol. Når du er beruset vil dømmekraften din reduseres, og symptomer på meningokokksykdom kan forveksles med tegn på for mye alkohol.

- Skaff lege dersom du tror vennene dine kan være syke. Ta ansvar for hverandre dersom noen er sløve (har nedsatt bevissthet) eller har feber.