I 3. kvartal 2020 var det legemeldte sykefraværet på 4,2 prosent i regionen Vest-Viken. Det var en økning på 5,1 prosent sammenlignet med samme periode i 2019. I Viken fylke var sykefraværet på 4,6 prosent (+4,8%), mens det i landet som helhet var på 4,5 prosent (+5,7%).

Det er typiske luftveisdiagnoser som hovedsakelig står for økningen i sykefraværet. Koronapandemien og smitteverntiltakene fører fortsatt til økt andel diagnoser knyttet til luftveislidelser.

I Øvre Eiker har fraværet økt med hele 21,7 prosent, til tross for at kommunen har hatt liten smitte fram til november. Til sammenligning har Drammen kun hatt en økning på 6,4 prosent. De har som kjent ligget høyt på «rødlista» over kommuner med mye smitte.

Viken fylke: Tapte dagsverk, diagnosegrupper og gradert sykefravær
Det legemeldte sykefraværet i 3. kvartal representerte 1.553.187 tapte dagsverk. Det var innen diagnosegruppene muskel-/skjelettlidelser (37,8%), psykiske lidelser (21,1%), andre lidelser (8,5%) og sykdommer i luftveiene (8,1%) at vi så den største andelen tapte dagsverk.

Andelen tapte dagsverk innen diagnosegruppen sykdommer i luftveiene økte i 3. kvartal med 52 prosent sammenlignet med samme kvartal året før, mens det innen øvrige diagnosegrupper er tilnærmet uendret eller en nedgang i andelen tapte dagsverk.

Av de som var sykmeldte i Viken hadde 20,1 prosent en gradert sykmelding. Det var en liten nedgang sammenlignet med 3. kvartal 2019. Det var flere kvinner enn menn som hadde en gradert sykmelding.

Region Vest-Viken: Geografiske forskjeller
Det er forskjeller i sykefraværet mellom de ulike kommunene i Vest-Viken. Det høyeste sykefraværet hadde Øvre Eiker med 5,6 prosent, Flå med 5,4 prosent og Ringerike med 5,2 prosent. Kommunene med det laveste sykefraværet var Bærum og Gol med 3,3 prosent og Hol med 3,6 prosent.

Størst økning i sykefraværet i aldersgruppen 20-29 år og blant menn.

Det er aldersgruppen 20-29 år som har den kraftigste økningen i sykefraværet (+7,5%). I aldersgruppen 30-39 år var økningen på 4,1 prosent, for de mellom 40 og 59 år 4,4 prosent, mens det var en økning på 5,6 prosent for de mellom 60 og 69 år.

Sykefraværet for kvinner var på 5,2 prosent. Menn hadde et sykefravær på 3,3 prosent. Sammenlignet med samme periode i fjor var det en markant økning i sykefraværet for menn (+8,9%), mens kvinner kun hadde en mindre økning (+2,5%). En del av nivåforskjellen mellom kvinner og menn kan forklares med svangerskapsrelaterte sykdommer og at det er flere kvinner som jobber i næringer med høyt sykefravær, særlig innen helse- og omsorg.

Næringer
Næringen med det høyeste sykefraværet var helse- og sosialtjenester der sykefraværet var på 6,2 prosent. Deretter fulgte transport og lagring med et sykefravær på 5,2 prosent. Sammenlignet med 3. kvartal 2019 var det næringene forretningsmessig tjenesteyting (+14,4%) og overnattings- og serveringsvirksomhet (+13,5%), som hadde den største økningen i sykefraværet.