Anført av kammermusikk strømmende ut fra vinduene i andre etasje i Collettbygningen på Buskerud gård, steg ordførere fra hele Buskerud opp mot bygget som er selve symbolet på Buskerud som eget fylke.

Det var her at dokumentet som etablerte dagens fylkesgrenser ble underskrevet den 14. juli i 1760. Buskerud Amt bestod da av de ni fogderiene Ringerike, Hallingdal, Hurum, Røgen, Eger, Lier, Buskerud, Nummedahl og Sandsverd (Flesberg og Nore). Kommuner som administrativ inndelingsenhet ble innført med formannskapsloven av 1837, og som i dag har blitt til 21.

Nitten av de 21 kommunene i fylket var til stede under markeringen av 250-jubileet på Buskerud gård, eller Biskopsrud gård som det het den gang og som altså er opprinnelsen til navnet på fylket.

Ordførerne fikk også utdelt hver sin innrammede kopi av det originale reskriptet som etablerte fylkesgrensene i 1760.

Historisk markering
Etter musikkinnslag og en historisk prolog med teatersjef Terje Hartviksen i rollen som selverklært «uavhengighetskjemper», ønsket vertskapet velkommen.

- Det er en ære å invitere dere alle til Buskerud gård og Collettgården, uttalte Fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl og fylkesordfører Roger Ryberg. De hadde i forkant øvd inn en velkomstdialog som ga forklaringen på hvordan Buskerud amt ble til og som tok for seg Buskeruds historie både som administrasjonsenhet, kulturell smeltedigel, handels- og næringsregion.

- Det har lenge vært trøkk i Buskerud. Buskerud var nemlig på kartet med sentrale virksomheter som sølvgruvene på Kongsberg og koboltverket på Modum - sagbruk, bergverk og handel var viktige næringsveier den gangen. Det handlet om å eksportere mer enn man importerte for slik at den tørste og livsglade Kong Fredrik og hans adel kunne få overskudd i statskassa til å leve det gode liv, fortalte fylkesordfører Ryberg.

- De store virksomhetene på Kongsberg, Modum og Drammen trakk tidlig til seg kompetanse fra andre land. Dette mangfoldet har vi ikke minst behov for fremover, repliserte fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl.

Inn i fremtiden
Bursdagsfesten på Buskerud gård mandag er den første store markeringen i jubileumsåret, og skal gi et innblikk i den rike tiden som har vært. Vertskapet ønsker imidlertid også velkommen til en titt inn i fremtiden.

- Når vi nå ser tilbake og feirer 250 år, er det også naturlig å se fremover. Hva skal prege utviklingen i Buskerud i fremtiden? Hva vil være våre fortrinn? spurte Kirsti Kolle Grøndahl.

Podiet ble deretter inntatt av tidligere fylkesrådmann Matz Sandman som foruten å gi en oppsummering av milepæler i Buskerud-samfunnet de siste 250 år, også hadde foretatt en fremtidsanalyse av de neste 50.

Sandman var blant annet innom bybrannen i Kongsberg i 1810 og hvordan byens evne til å takle motgang skapte ny vekst, hvordan Bergensbanen som hadde sitt første driftsår i 1910 ga mange samfunn i fylket en ny giv og befestet fylkets unike posisjon i ferdslinjen mellom øst og vest og hvordan fylkets 21 ordførere ved jubileumsmarkeringen i 2010 kan konstatere at «de aldri har hatt det bedre».

Fra 21 til 7 kommuner?
- Så, 50 år senere - i 2060 - er Buskerud fremdeles et fylke, men er noe utvidet mot Vestfold og Oppland. Antallet kommuner er derimot kraftig redusert, fra dagens 21 til syv, uttalte Sandman, og tegnet videre et fremtidsscenario der Buskerud preges av at ny miljøteknologi som solcellebiler, biosykler og luftscootere har fått et stort marked. Der Hallingdal og Numedal har befestet seg som landets viktigste fritidsdaler, blant annet med et eget Hellbillies-senter, der kjøpesenteret i Nedre Eiker er vernet av Riksantikvaren og der den nye «rygg- og rotasjonsteknikken» innen hoppsporten gjør det mulig å hoppe over 400 meter i Vikersundbakken.

- Alt dette er fremtidsspekulasjoner. Men det er dagens ungdom som skal forme de neste 50 år, avsluttet Sandman.

Buskeruds tilblivelse
Buskerud tilhørte før 1760 Aggershus hovedamt, som var både stort og vanskelig å administrere. Aggershus ble stykket opp, og blant andre Oppland ble født. Flere fogderier fulgte etter og Buskerud stod med ett ribbet tilbake. De ledende menn hadde en plan om hvilke distrikter og fogderier de ønsket innlemmet i Buskerud amt, og skrev så brev til den «Stormektigste Konge og Allernådigste Herre» - det vil si Fredrik den femte, og får det som de vil.  Fra 14. juli 1760 er Buskerud amt tilnærmet det er i dag.



Atten ordførere, en varaordfører, fylkesordføreren og Fylkesmannen samlet i et historisk øyeblikk utenfor ærverdige Collettgården (Buskerud gård). (Foto: Buskerud Fylkeskommune)