Veterinærens forsvarere fremholder at det har gått prestisje i saken, og at Økokrim ikke har foretatt en etterrettelig etterforskning til gunst og ugunst for den tiltalte. Forsvarerne påpeker at store deler av den opprinnelige tiltalen er radert bort og at den endelige tiltalen de nå står igjen med er svært tynn og ikke forsvarer Økokrims ressursbruk i saken.

Journal og faktura samsvarer ikke
Retten er forelagt flere tilfeller der journalutskrift og faktura ikke samsvarer med hverandre. I et av forsikringstilfellene skal det ha blitt foretatt ultralyd på en hund. Denne ultralyden fremgår ikke av tilhørende faktura.

Ved et annet forsikringstilfelle skal en hund ha fått utført både sterilisering og tanntrekk. Det er imidlertid kun tanntrekket som fremgår av fakturaen. Hundens eier vitnet om denne hendelsen i retten. Hun kunne ikke huske noe tanntrekk, men husker derimot at hunden ble sterilisert, og at hun betalte for dette.

Representanten fra Gjensidige forsikring viste også til et konkret eksempel i deres materiale hvor røntgenfotografering står oppført i journalen. Røntgenbildene fremkommer imidlertid ikke av fakturaen tilknyttet denne journalen.

Gjensidige foretok ny gjennomgang av hele 117 saker der veterinæren eller hans klinikker var involvert og de fant hyppige forekomster av denne type mangler mellom journal og faktura. Denne type mangler skal være noe av bakgrunnen for deres mistanker mot veterinæren.

Ytterligere mistenkelig blir det når Økokrims gjennomgang av røntgenmaskinene viser at det ikke finnes røntgenbilder som samsvarer med journal. Røntgenfotografiene gjenfinnes heller ikke på klinikkens PC-er, der slike bilder etter lovverket skal oppbevares i minimum 10 år.

Veterinæren på sin side bemerker at det var stadige problemer med lagring av røntgenbilder og at dette var noe de arbeidet med å forbedre. Også Økokrims hovedetterforsker bemerker at det kan være plausible grunner til at bildene ikke finnes på maskinene og at manglende bilder kun er å regne som indisier på at noe er galt, og ikke kan regnes som et bevis i seg selv.

Mangelfull og feil journalføring
I hovedforhandlingene i Kongsberg og Eiker Tingrett er det fremlagt en rekke sykejournaler for hund. Flere av journalene er mangelfulle og det fremkommer ikke av journalene at det er foretatt endringer eller sletting. Endringslogger viser at det særlig er den såkalte anamnesen (dyrets sykehistorie basert på eiers berettelser) som er redigert eller slettet.

Jamfør forskrift om journal for dyrehelsepersonell er slike slettinger og endringer i utgangspunktet ikke tillatt. Forskriftens paragraf 8 sier: «Retting skal være etterrettelig og skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes. Retting skal dateres og signeres».

Mattilsynet skriver på sine nettsider at «Dyrehelsepersonell sin etterlevelse av journalforskriften er grunnlaget for en forsvarlig og dokumenterbar praksis».

Veterinæren fremholder ulike forklaringer på årsak til rettinger og slettinger i anamnesen. Ved noen tilfeller hevder veterinæren at resepsjonisten har blandet sammen hunder i timeboken og ført anamnese på feil hund. Ved andre tilfeller hevder veterinæren at det er skrivefeil i anamnesen som er blitt rettet opp. I går vitnet en av utviklerne av journalprogrammet den tiltalte veterinæren bruker. Hun bekrefter at det er svært vanlig med endringer knyttet opp mot skrivefeil og at det ikke er noe galt med slike typer endringer.

I en veiledning utarbeidet av Mattilsynet fremgår det at dyrehelsepersonell har en lovbestemt, selvstendig plikt til å gjøre seg kjent med og etterleve regelverket. Veiledningsteksten sier videre at det er adgang til at en resepsjonist, sekretær eller tilsvarende kan føre journal. Det er likevel dyrehelsepersonellet som er ansvarlig for at journalføringen er utført korrekt.

Ytterligere andre tilfeller skal ifølge dyrlegen dreie seg om feil opplysninger fra hundeeier og derfor ble disse rettet opp i ettertid. I forbindelse med undersøkelser og behandling av dyrene skal det ifølge den tiltalte veterinæren ha fremkommet at hundene ikke har den sykdommen eier beskriver og at punktet i journalen vedrørende den såkalte anamnesen derfor ble endret.

En av meddommerne er kritisk til dette og spør den tiltalte veterinæren hvorfor det var nødvendig å endre på punktet om eiers subjektive berettelser vedrørende dyrets helse. Til dette svarer dyrlegen at opplysningene i journalen skal være korrekte, og derfor skal journalene ha blitt endret av ham.

Ytterligere vitneforklaringer
Neste uke fortsetter forhandlingene med ytterligere vitneforklaringer fra blant annet tidligere ansatte. Da skal også sakkyndige vitner fra blant annet Mattilsynet forklare seg.