Skal du på hytta i sommer kan du like godt få feiet pipa, enten du gjør det selv eller får feieren til å komme. Da slipper du kanskje å komme til en hytte som denne. (Foto: Scanpix)

---

Sist vinter ga kulde- og snørekorder mange steder i Norge, og mange holdt kulden på avstand ved å fyre hardere enn vanlig. I sommer bør du sjekke om vinterens sprengfyring har hatt konsekvenser for skorsteinen, enten ved at du tar en titt selv eller at du kontakter feieren.

– Pipa skal feies hvert fjerde år, det er påkrevd på bolig, men ikke for hytter - og feievesenet har derfor heller ikke ansvar for feiing av hyttepiper. Dette ansvaret er det hytteeieren som har. Om det fyres feil kan det på få år bygge seg opp et lag med sot og bek, som kan føre til pipebrann om det ikke feies, sier leder for seksjon bygning og eiendeler i TrygVesta, Espen Jensen.

Ulik praksis for feiing
Med rundt 6.000 hytter er Hol Norges tredje største hyttekommune. Her er det blitt innført et generelt feiegebyr for hytter, men du får ikke feieren automatisk på døren av den grunn.

– Feiegebyret som hytteeierne i Hol kommune betaler går til å opprettholde feietilbudet. Eierne må selv ta kontakt med feierne for å avtale feiing, sier brannsjef i Hol kommune, Lars Halleraker.

Landets to største hyttekommuner, Ringsaker og Trysil, har på sin side ikke innført feieavgift, men tilbyr feiing etter avtale. Da kommer regningen i etterkant.

Som hytteeier må sette deg inn i hvilke forhold som gjelder i kommunen der du har hytte, for det er ulik praksis på dette området fra kommune til kommune. Det er slett ikke automatikk i at du får utført tjenestene som du betaler avgift for.

Feie selv?
Om du ønsker å slippe avgift og ventetid, og du er noenlunde nevenyttig, kan du gjøre jobben selv. Feieutstyr er stort sett enkle redskaper som ikke koster mye, men husk endelig å sikre deg godt mot å falle.

For den som er skeptisk til å gå løs på oppgaven uten videre er det mulig å melde seg på et kurs i feiing. Slike kurs arrangeres fra tid til annen, og det er som regel brannvesenet som står bak.

Fakta om pipebrann:
• Pipebranner oppstår som regel på grunn av at lag av sot og bek antennes.
• De siste årene har det vært rundt 3.000 pipebranner i året.
• Pipebranner kan ha temperaturer opp mot 1400 grader, som kan føre til skader på skorstein og omkringliggende strukturer.
• Pipebranner kan oppstå som følge av feil på pipe eller ildsted.
• Den beste måten å unngå pipebrann på er å fyre med skikkelig tørr ved og god trekk.
• Etter en pipebrann, er det meget viktig at feiervesenet får kontrollert om skorstein er skadet, noe den ofte er. Hvis ikke skadene utbedres kan det lettere oppstå brann i fremtiden.

Gode vaner for å unngå brann i forbindelse med ildsteder:
1) Fyr alltid med passe mengder tørr ved og god trekk.
2) Husk gnistfanger foran peisen.
3) Hold alltid ildstedet under oppsikt.
4) Tøm asken på et sikkert sted.

Årsaker til hyttebrann
1) Bruk av åpen ild: 43%
2) Bruk av elektrisitet: 25%
3) Påsatte branner: 15%
4) Andre årsaker: 12%
5) Lynnedslag: 5%

Sjekkliste for hytteeiere
1) Er det montert røykvarsler eller FG-godkjent boligalarmanlegg?
2) Fungerer røykvarsleren/boligalarmanlegget, og kan det høres på alle soverom med lukkede dører?
3) Er husbrannslange og/eller brannslokkeapparat lett tilgjengelig?
4) Gjennomføres jevnlig egenkontroll på brannslokkeutstyret?
5) Finnes det tilstrekkelig med rømningsmuligheter?
6) Blir pipa feiet jevnlig?
7) Brukes levende lys kun under tilsyn?
8) Slås alle elektriske apparater av om natta og når hytta ikke er i bruk?
9) Er sikringsskap, kontakter og ledninger uten synlige skader og sterk varmgang?
10) Brukes flyttbare elektriske ovner kun under tilsyn.